Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:642 (2012-2013)
Innlevert: 11.01.2013
Sendt: 11.01.2013
Besvart: 17.01.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Personer som går på dagpenger og som er innkalt som meddommer i tingretten eller lagmannsretten blir trukket i ytelsen tilsvarende full arbeidsdag fordi det anses som "arbeid", selv om vedkommende bare får utbetalt 250 kr. dagen.
Hva regnes som "arbeid" for eventuell avkortning i dagpenger, og hva er begrunnelsen for at personer som tjenestegjør som meddommer blir trukket i dagpenger for full arbeidsdag og ikke kun godtgjørelsen på 250 kr?

Begrunnelse

Personer som tjenestegjør som meddommer i tingretten eller lagmannsretten har plikt til å møte i retten, og kan bare unntaksvis bli fritatt. Det betyr at personer uten jobb ikke uten videre kan nekte å tjenestegjøre som meddommer. Formålet med bruk av meddommere er at man skal dømmes av likemenn, og er et viktig prinsipp i en rettsstat. Jobben som meddommer er et viktig bidrag til samfunnsnyttig arbeid. Det er derfor svært urimelig at personer som går på dagpenger blir trukket mer i ytelsen fra Nav, enn man får utbetalt.
Nav regner oppgaven som meddommer som "arbeid", noe som medfører at personer som går på dagpenger blir trukket for antall timer man utfører oppgaven, og ikke kun for godtgjørelsen man får som meddommer. Dette er svært urimelig. Blir man oppnevnt som meddommer har man plikt til å møte og er en tjeneste for samfunnet, det er da urimelig om de som ikke har en jobb skal bli straffet økonomisk. Praksisen til Nav bør endres for å sikre en mer rettferdig ordning.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: For å ha rett til dagpenger under arbeidsløshet, er det et grunnleggende vilkår at den som mottar ytelsen, er ”reell arbeidssøker”, jf. folketrygdloven § 4-5. I dette ligger en forutsetning om å aktivt søke arbeid og å være disponibel for ethvert arbeid når og hvor som helst i landet. Dersom man opptas med andre aktiviteter enn å søke arbeid, er man ikke disponibel. Da vil som hovedregel ikke vilkåret om å være reell arbeidssøker være oppfylt. Dagpengene blir avkortet (”gradert”) på bakgrunn av tid, dvs. antall timer, med arbeid, sykdom, ferie osv. Dermed er det slik at en dagpengemottaker som har arbeid en hel dag, vil få trekk i dagpengene med et beløp som tilsvarer dagpenger for en dag.
Siden det altså er spørsmål om å være disponibel, skjer avkortningen uavhengig av om arbeidet er lønnet eller ikke. Dermed har godtgjørelsens størrelse ikke betydning for retten til dagpenger. Prinsippet kommer klart til uttrykk også i folketrygdloven § 4-6, hvor det fremgår at det ikke gis dagpenger til personer som har ulønnet arbeid. Det er imidlertid gjort unntak for visse typer arbeid av sosial karakter, etter nærmere bestemmelser i dagpengeforskriften. Dette gjelder arbeid som normalt er ulønnet, og kan blant annet være praktisk hjelp til eldre og funksjonshemmede, besøkstjeneste til beboere i institusjoner, arbeid for humanitære eller religiøse organisasjoner, idrettslag og lignende, dugnadshjelp osv., samt arbeid pålagt etter sosialtjenesteloven.
Arbeid som meddommer er ikke omfattet her, da dette ikke regnes som en slik type arbeid av sosial karakter som folketrygdloven § 4-6 gjør unntak for. Arbeid som meddommer er også lønnet, og som nevnt, har det ikke betydning for retten til dagpenger, at godtgjørelsen er lav.
Avkortningsregler i dagpengeordningen kan fra tid til annen oppfattes som urimelige. Det gjelder særlig tilfeller der reglene gir lave insentiver til å påta seg samfunnsnyttige oppgaver. Jeg vil derfor være særlig oppmerksom på slike utslag av regelverket og vil vurdere om meddommere skal omfattes i samme unntak som i humanitært arbeid.