Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:674 (2012-2013)
Innlevert: 17.01.2013
Sendt: 17.01.2013
Besvart: 24.01.2013 av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil utviklingsministeren redegjøre for hvilke organisasjoner i FN-systemet der Regjeringen prioriterer aktiv styredeltakelse og påvirkning basert på kriteriene om norske politiske prioriteringer, og størrelsen på norske bidrag, samt hvilke organisasjoner som blir nedprioritert, som følge av de samme kriterier?

Begrunnelse

Norge er blant verdens aller største bidragsytere til FNs virksomheter og har derigjennom store muligheter til å påvirke organisasjonen utvikling. Riksrevisjonsrapporten Dokument 3:4 (2010-2011) og annen informasjon viser at man fra norsk side i liten grad utnytter denne muligheten.
I rapporten slås det fast at norsk oppfølging av FN organisasjonenes resultatrapportering og tilsynsfunksjoner var varierende og at resultatoppfølgingen ikke var høyt nok prioritert av Utenriksdepartementet. Riksrevisjonen uttalte ved presentasjon av rapporten at det var uheldig at Utenriksdepartementet ikke benytter sin posisjon i styrene godt nok til å få økt kunnskap om bistandens resultater og bidra til et mer effektivt FN.
I svar på undertegnedes spørsmål Dokument 15:612 (2012-2013) skriver utviklingsministeren blant annet at effektivt påvirkningsarbeid er meget arbeidskrevende og omfanget av forberedelsene til styremøtene må prioriteres basert på den betydning den enkelte organisasjon har for norske politiske prioriteringer og størrelsen på norske bidrag.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Svar

Heikki Eidsvoll Holmås: Det vises i denne sammenheng også til tidligere svar på skriftlig spørsmål nr. 612.

Utenriksdepartementet har de siste årene styrket sitt arbeid inn mot de styrende organer i de organisasjoner som mottar store norske bidrag og i organisasjoner som er viktige i forhold til politiske prioriteringer. Det omfatter blant annet følgende organisasjoner som alle mottar store bidrag og har sentrale mandater i utviklingspolitikken: FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs barnefond (UNICEF), FNs befolkningsfond (UNFPA), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs kvinneorganisasjon (UN Women), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens matvareprogram (WFP).

Det kan også legges til at arbeidet med f.eks. FNs miljøprogram (UNEP) er styrket gitt utfordringene i miljøpolitikken, det samme kan sis om arbeid i FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC) gitt de globale utfordringene i organisert kriminalitet.

Blant organisasjoner som nå tillegges mindre vekt av departementet kan nevnes FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) og FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD).

Foruten Utenriksdepartementet deltar mange andre fagdepartementer og – institusjoner i styrerettet arbeid innen sine faglige områder i relevante FN-organisasjoner.