Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:681 (2012-2013)
Innlevert: 17.01.2013
Sendt: 18.01.2013
Besvart: 24.01.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Statistikker over sykefraværet er viktige informasjonskilder. Ikke minst opp mot å få et lavere sykefravær. Samtidig så vet en at ikke alle diagnoser som det blir krysset av for på et sykemeldingsskjema er riktige. Er mennesker i livskriser som utløser sykemelding, blir det tilfeldigheter i avkryssingen, og ofte blir muskel/skjelett eller lettere psykiske lidelser krysset av for.
Mener statsråden at man fortsatt skal ha et slikt uærlig system, eller vil en se på og eventuelt endre det til et ærligere og bedre system?

Begrunnelse

Debatten om sykefraværet går jevnt og trutt. Man vet at dette er en viktig debatt for å få et lavere sykefravær på linje med intensjonene i IA -avtalen. Derfor er det viktig med statistikker som er riktige og ærlige. Fremskrittspartiet har tatt opp flere ganger at en burde ha en egen sorg/livskrise rubrikk. Dette begrunnes i at det i dag blir krysset av på muskel/skjelett lidelse eller lettere psykiatri når mennesker kommer opp i livskriser eller vanskelige situasjoner men som ikke er direkte sykdom. Dette setter både lege og pasient i en utfordrende situasjon og langt i fra en ærlig situasjon. Når en også vet at dette utløser forskjellig oppfølging fra både lege, arbeidsgiver og Nav blir dette feil bruk av ressurser. Ressurser som samfunnet kunne spart og brukt på andre. Man må for eksempel kanskje ikke ha dialogmøte med alle parter når det blir krysset av i uærlige diagnosefelt. Og generell oppfølging fra arbeidsgiver hadde også blitt litt annerledes. Et annet moment er behandling som ikke blir satt i gang fordi det ikke er nødvendig selv om diagnosen burde tilsi dette.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Etter folketrygdloven § 8-4 første ledd er det et vilkår for rett til sykepenger at vedkommende er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Det går direkte fram av lovteksten at arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og lignende, ikke gir rett til sykepenger. Det er følgelig bare sykdommer i medisinsk forstand som gir rett til sykepenger. Formelt er det Arbeids- og velferdsetaten som avgjør om de medisinske vilkårene for sykepenger er oppfylt, men i praksis er det fastlegens diagnose som er avgjørende.
Sykmeldende leges faglige vurdering av pasientens tilstand er avgjørende for vurdering av om det foreligger rett til sykepenger. Det er derfor gjort viktige tiltak for å sikre at leger har god kjennskap til sykmeldingsarbeidet som blant annet omfatter medisinsk vurdering av vilkårene for rett til sykepenger. Forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger trådte i kraft fra 1. januar 2013. Det er i den forbindelsen utarbeidet et elektronisk læringskurs i sykmeldingsarbeid som legene får tilbud om å gjennomføre. Helsedirektoratets faglige veileder for sykmeldere gir en svært grundig anvisning på hvordan sykmeldere skal behandle og vurdere utfordrende tilstander og situasjoner. Det understrekes innledningsvis i veilederen at en av hovedoppgavene til sykmelder er å bidra til at alle kan beholde sin arbeidstilknytning, og at pasienten ved sykmelding skal komme raskest mulig tilbake i vanlig arbeid. Det vises også til at førstevalget skal være gradert sykmelding dersom sykmelding er nødvendig.
Blant de aktuelle utfordrende tilstander og situasjoner som nevnes er lettere psykiske plager, mobbing og konflikt, uklare muskel- og skjelettplager og sorgreaksjoner. Om sorg sies det i veilederen at det ofte fører til funksjonssvikt og behov for tilpasning, men at arbeidstilknytning og aktivitet likevel kan ha positive effekter. Dersom legen mener at det er nødvendig med en sykmelding, gir veilederen anvisning på ulike aktuelle diagnosekoder. Det understrekes samtidig at en sykdomsdiagnose kan få konsekvenser for pasienten ved tegning av forsikring, og at diagnosekoder legger grunnlag for helsestatistikk og helseplanlegging. Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at nasjonale retningslinjer fra finansnæringens nemnd for helsevurderinger sier at situasjonsbetingede psykiske forhold ikke skal få betydning for adgangen til å tegne forsikring.
Det går ikke klart fram av spørsmålet om representanten mener at retten til sykepenger skal utvides slik at også sorg og livskriser i seg selv skal utløse rett til sykepenger, eller om hun er bekymret for at sykmeldende leger gir mennesker i en vanskelig situasjon en uriktig medisinsk diagnose.
Hvis man går bort i fra medisinske kriterier, skapes det vanskelige avgrensninger mot naturlige problemer, konflikter eller vanskelig livssituasjoner. Sorg anses ikke som en sykdom, og normale sorgreaksjoner gir i utgangspunktet ikke rett til sykepenger. Akutte sorgreaksjoner vil imidlertid kunne omfattes av diagnoser som fyller de medisinske kravene til sykepenger. I enkelte tilfeller kan også en vanskelig livssituasjon utvikle seg ut over det normale på en slik måte at vedkommende er arbeidsufør på grunn av sykdom. Etter mitt syn bør derfor ikke sykepengeordningen utvides til også å erstatte tapt inntekt på grunn av sosiale eller økonomiske problemer, men forbeholdes personer som har tapt inntekt på grunn av sykdom eller skade.