Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:730 (2012-2013)
Innlevert: 28.01.2013
Sendt: 29.01.2013
Besvart: 01.02.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at tilbudet til barn i asylmottak er i tråd med FNs barnekonvensjon?

Begrunnelse

FNs barnekonvensjon gir alle barn rettigheter blant annet knyttet til omsorg, utdanning, helsetilbud og levestandard. Barneombudet uttalte følgende om barn i asylmottak, til NTB 27. januar: - De må ta til takke med et tilbud som er dårligere enn det andre barn får.
FNs barnekomité kom i 2005 med en rekke kommentarer knyttet til tilbudet til barn i norske asylmottak. Kommentaren inneholdt blant annet anbefalinger og anmodninger knyttet til helsetilbud, utdanningstilbud og levestandard.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg mener at tilbudet som gis til barn i asylmottak er i tråd med FNs barnekonvensjon. Jeg vil i denne sammenheng for øvrig påpeke at FNs barnekomités uttalelser ikke er rettslig bindende for Norge. Det er imidlertid lagt til grunn at konvensjonsorganenes tolkninger av konvensjonene som regel vil være en rettskildefaktor av betydelig vekt. Utlendingsforvaltningen legger derfor vekt på barnekomiteens merknader, både de generelle og de som er rettet til Norge spesielt.
De foreløpig siste anbefalingene fra FNs barnekomité er fra januar 2010. Når det gjelder barn i asylmottak har barnekomiteen bl.a. vært opptatt av at barna må følges nøye opp mens de er i Norge, og at oppholdet i Norge benyttes til å gi dem både kompetanse og ferdigheter. Barnekomiteen har også påpekt at Norge bør redusere tiden asylsøkere må vente før de får svar på asylsøknaden.
Saksbehandlingstiden for asylsaker i Utlendingsdirektoratet er vesentlig redusert de siste årene. Også Utlendingsnemnda er styrket for å øke saksbehandlingskapasiteten, slik at behandlingstiden i klageomgangen også kan reduseres vesentlig. Som angitt i Meld. St. 27 Barn på flukt er det en ambisjon på sikt at saksbehandlingstiden i de fleste asylsaker skal være under ett år, regnet fra registrering av asylsøknad til endelig vedtak fra UNE foreligger.
Anbefalingene fra FN gjelder ulike sektorers ansvarsfelt. Dette innebærer at kommunale utdanningsmyndigheter har ansvar for at barn i asylmottak får et forsvarlig skoletilbud, mens kommunale helsemyndigheter har ansvaret for at de gis et forsvarlig helsetilbud. Det er derfor et eget tiltak i Meld. St. 27 Barn på flukt (tiltak nr. 6) at det skal foretas jevnlige kartlegginger og evalueringer av situasjonen for barn i mottak, herunder hvordan ulike offentlige tjenester som helse og barnevern ivaretar barna. Det er også et tiltak (tiltak nr. 7) om å styrke arbeidet med identifisering og oppfølging av sårbare barn i mottak. Utlendingsdirektoratet og Helsedirektoratet har identifisert konkrete tiltak for å bedre situasjonen for sårbare asylsøkere og beboere i mottak, og dette blir fulgt opp i tildelingsbrevene fra mitt departement til Utlendingsdirektoratet og fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet.
Følgende tiltak i stortingsmeldingen er å betrakte som oppfølging av merknader fra Barnekomitéen:

- Regjeringen vil arbeide for å sikre god barnefaglig kompetanse i alle ledd av utlendingsforvaltningens arbeid med asylsaker som omfatter barn, herunder stille som krav at det tas hensyn til forvaltningsorganets barnefaglig kompetanse ved ansettelser. Dette er fulgt opp fra departementet i årets tildelingsbrev til UDI og UNE.
- Regjeringen vil at Landinfo skal arbeide for å fremskaffe en bred dokumentasjon om barns livssituasjon i konfliktland. Mitt departement har i brev av 30.10.12 gitt oppdrag til Landinfo om oppfølging av dette. Departementet mottok 05.12.12 svar fra Landinfo som redegjør for de initiativ som er tatt, og for Landinfos videre oppfølging.
- Regjeringen vil styrke arbeidet knyttet til identifisering og oppfølging av sårbare barn med spesielle behov. Dette kan være barn med funksjonshemninger, barn som utsettes for vold i nære relasjoner, herunder kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, barn som utsettes for eller risikerer menneskehandel mv. Jeg viser til omtalen ovenfor og til årets tildelingsbrev til UDI.

Siden det i begrunnelsen for spørsmålet vises til uttalelse fra Barneombudet til NTB 27. januar d.å., vil jeg presisere at asylsøkende barn ikke har lovfestet rett til barnehageplass etter barnehageloven. De kan likevel få barnehageplass, dersom kommunen har ledig plass. UDI pålegger driftsoperatører for asylmottak å sikre at barn fra to år og til skolealder har et tilrettelagt tilbud minst tre timer daglig. Tilbudet kan enten gis i en egen barnebase på mottaket eller ved kjøp av barnehageplass eller lignende. I den grad asylsøkerbarn får barnehageplass, er tilbudet akkurat det samme som andre barn får. Vertskommune for asylmottak får for øvrig dekket driftstilskudd og foreldrebetaling for barn i mottak som er 4 og 5 år gamle, dvs. de to siste årene før skolestart.