Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:871 (2012-2013)
Innlevert: 20.02.2013
Sendt: 21.02.2013
Besvart: 01.03.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å få opphevet forbudet mot blyhagl?

Begrunnelse

I flere år har det vært forbud mot bruk av blyhagl. I ettertid ser man at det generelle totalforbud mot bruk av blyhagl manglet en faglig forankret begrunnelse. Det er derfor gledelig at stadig flere partier og organisasjoner nå tar til ordet å oppheve forbudet. Bl.a. har Norges Jeger og fiskerforbund lagt frem mye faglig argumentasjon for at forbudet kan oppheves.
Blyforbudet framgår av Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).
I forskriftens § 2 – 5 Bly- og blyforbindelser heter det:

”Det er forbudt å bruke blyhagl på skytebaner. Fra 1. januar 2005 er det forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke blyhagl.”

Siden dette forbudet er nedfelt i forskrift er dette noe regjeringen har myndighet til å oppheve.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Jeg viser i denne sammenhengen til at bly er et giftig tungmetall som har akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Bly virker giftig for planter og dyr allerede i små konsentrasjoner og kan gi kroniske giftvirkninger i mange organismer. Stoffet brytes ikke ned i naturen og hoper seg opp i næringskjeden. På grunn av disse egenskapene er bly blant myndighetenes prioriterte miljøgifter og omfattet av det nasjonale målet om at utslipp skal stanses innen 2020.

I Norge har vi hatt totalforbud mot blyhagl siden 2005. Forbudet mot blyhagl er en viktig del av det nasjonale arbeidet mot spredningen av bly. Før forbudet trådte i kraft, utgjorde bly fra blyhagl 72 prosent av det samlede utslippet av bly fra kjente kilder på land i Norge. Etter at blyhagl ble ulovlig er utslippene fra slik ammunisjon nærmest borte.

På grunn av de sterkt toksiske effektene til bly, utgjør blyhagl en betydelig fare for dyr og fugler som får det i seg. Fugler kan få i seg blyhagl ved at de inntar blyhagl istedenfor småstein til kråsen, der de blir liggende og forgifte fuglen.

Flere studier viser sammenhengen mellom blyhagl og blyforgiftning av ender og gjess i gruntvannsområder. I Norge ble det i 1991 innført et forbud mot blyhagl til jakt på ender, gjess og vadere unntatt rugde. I konsekvensutredningen i forbindelse med totalforbudet mot blyhagl i Norge, ble det imidlertid påpekt at blyhagl til jakt fremdeles utgjorde et problem for bevaring av fredede ender og svaner, ti år etter innføringen av det begrensede blyhaglforbudet.

Til grunn for forbudet mot blyhagl ligger også en vurdering av at bruk av blyhagl utgjør et miljøproblem også utenfor våtmarksområder. Det er for eksempel påvist blyhagl i gulpeboller til norske rovfugler, og at blyhagl kan utgjøre et problem for bevaring av truede norske rovfugler slik som kongeørn. I utlandet er det dokumentert tilfeller av blyforgiftning i hornugler og ørner, og dette antas å skyldes at disse er toppredatorer i sine områder, der mindre byttedyr har akkumulert bly som flyttes oppover i næringskjeden. Internasjonale studier viser også at landlevende fugler på samme måte som våtmarksfugler, spiser blyhagl istedenfor småstein til kråsen.

Det finnes i dag flere alternative haglematerialer til bly som har like høy drepeevne, og som ikke er giftige.

Jeg mener det er gode og veldokumenterte argumenter for et totalforbud mot blyhagl slik det er i dag.