Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:909 (2012-2013)
Innlevert: 26.02.2013
Sendt: 27.02.2013
Besvart: 05.03.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 789. En spesialisterklæring skal skrives på godkjente diagnosesystemer. Allerede i Graver-rapporten fra 2006 ble det påpekt hvor viktig det var å bruke ICD-10 diagnoser. Dette er godt begrunnet i stortingsvedtak 484. 2009. Svaret henviser til NPE og legger til grunn at i behandlingen av den enkelte skadesak, så har ICD-10-koder liten praktisk betydning.
Hvorfor gir statsråden feilaktige opplysninger til Stortinget?

Begrunnelse

I ICD-10, side 985, heter det: kapittel ytre årsaker, sykdommer, dødsfall og skader. At ved å bruke to eller flere diagnoser (V-diagnoser, S-diagnoser og T-diagnoser) får man en komplett beskrivelse av skaden og dens ytre årsak.
I Graver-rapporten fra oktober 2006 side 124 om formålsrelevante fysiske funn eller tegn på psykiske lidelser, diagnoser, diagnosekoder etter ICD-10/ICPC. Henviser til, at ved å ikke anvende ICD-koder, vil man, oppleve kun symptombehandling og ikke skadebehandling. Dette medfører at mange pasienter vil bli sendt rundt i systemet med kun symptomdiagnoser.
Stortingsvedtak 484 er tydelig på at funksjons-MRI skal bli tatt av den enkelte pasient. Når dette ikke blir gjort, så kan ikke en kvalitetssikret diagnose settes. Funksjons MRI er allment akseptert medisin og inngår i legehåndboken, men ingen får tilbud om FMRI i Norge.
I prinsippet kan ikke en diagnose/erklæring skrives før pasienten er ferdig behandlet. Dette tilsier at feil behandling (mangel på FMRI) skjer før journalen kommer til NPE. Det oppstår da et ikke kontrollerbart regime i henhold til metode, prosedyre og differensial diagnostikk. Det vises også til stortingsvedtaket 484 om å innføre WHOs retningslinjer og bruk av ICD-10 diagnoser. I dag, snart fire år etter vedtak, er ikke prosedyrebøker eller metodebok fortsatt ikke er oversatt fra engelsk til norsk. HOD har til dags dato ikke en gang sendt ut et rundskriv om Stortingets vedtak av 16. juni 2009. Dette skjer samtidig som at regjeringen hevder at vedtak 484 av 2009 er oppfylt og gjennomført. Viser også til svar fra justisministeren hvor ICD-10 er fraværende under rettsbehandling i Norge.
At internasjonale helsekonvensjoner ikke blir fulgt opp, har ikke bare en stor negativ innvirkning på den enkelte pasient. Det får også store økonomiske konsekvenser. Legger vi til grunn de tallene som NPR viser til, så vil det være ca. 26 000 mennesker (gjennomsnitt i året med disse skadene) som hvert år må ha minst tre spesialisterklæringer. Hver erklæring har en kostnad på 50 000 kr. I dag blir store deler av disse kostnadene belastet helseforetakene. Fordi det ikke blir stilt en kvalitetssikret ICD-10 diagnose som et gjennomført system fra A til Å.
Det vises også til ansvarlighetsloven særlige bestemmelser om straffeansvar for medlemmer av Statsrådet og Storting. Kapittel 2. § 8 og § 9, Hvor det står:

"Undlater noget medlem av Statsrådet under behandlingen av en sak å gi opplysninger som har betydning for saken, eller gir uriktige svar, straffes han med bøter eller fengsel inntil 5 år."

(Endret ved lov 30. mars 2007 nr. 13).

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg viser til de svar mine forgjengere som helse- og omsorgsminister, Sylvia Brustad, Bjarne Håkon Hanssen og Anne-Grete Strøm-Erichsen, har gitt på skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen om kodepraksis mv. ved nakkelidelser. I tillegg viser jeg til mine svar av 24.1.2013 og 14.2.2013 på spørsmål nr. 673 og spørsmål nr. 789 fra representanten Fredriksen om samme, og mitt svar av 28.2.2013 på skriftlig spørsmål nr. 850 fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal om faglige retningslinjer for kompliserte nakkelidelser.

Spørsmålet om grunnlaget for behandling av skadesaker i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har også vært forelagt Helsedirektoratet. Direktoratet bekrefter det NPE opplyser om utredning av skadesaker i NPE, og uttaler følgende:

”Kodesetting vil ofte kunne gi noe tap av presisjon sammenliknet med den tekstlige beskrivelse i pasientjournalen. Den totale informasjon i pasientjournalen vil naturlig nok bli lagt til grunn ved behandling av en skadesak.”

I likhet med det NPE uttaler, jf. mitt svar av 14.2.2013 på spørsmål nr. 789 fra representanten Fredriksen, sier også Helsedirektoratet at opplysninger om ICD-10-koder vanligvis følger med journalene som NPE innhenter.

Den internasjonale klassifikasjon av sykdommer og helseproblemer (ICD-10) er godkjent av WHO og har vært i bruk i somatisk helsetjeneste i Norge siden 1999. En ny versjon, ICD-11, er nå under utarbeidelse i regi av WHO. ICD-koding er viktig for rett statistikk og finansiering av spesialisthelsetjenesten (som grunnlag for diagnoserelaterte grupper (DRG)), og Norsk pasientregister har utarbeidet en veileder for helsepersonell om koding i ICD-systemet. Veilederen revideres jevnlig. ICD-10 angir ikke retningslinjer for diagnostikk og behandling, jf. mitt svar av 28.2.2013 på spørsmål nr. 850 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal.

Det har vært diskusjon innad i fagmiljøet og mellom pasientorganisasjoner og myndigheter om muligheten for å diagnostisere instabilitet i nakken ved objektive undersøkelser. Det har vært vurdert om såkalt ”funksjonell MR” (undersøkelser ved ulike bevegelsesutslag i nakken), kan identifisere skader i nakken. En norsk doktoravhandling fra 2005 ga indikasjoner på dette, men er ifølge Helsedirektoratet senere imøtegått i flere publikasjoner. Ifølge Helsedirektoratet kan de samme leddbåndsforandringer som kan ses hos mennesker med nakkeskader også observeres hos friske personer i kontrollgruppe og hos pasienter med kroniske smerter i nakken uten tidligere nakkeskade. Med basis i konklusjoner fra nyere forskning, er det Helse-direktoratets vurdering at det ikke foreligger vitenskapelig dokumentasjon for bruk av funksjonell MR for å påvise eventuelle båndskader og instabilitet i nakken. Stortingets vedtak nr. 484 av 16. juni 2009 omhandler ikke funksjonell MR.

Pasienter med nakkeskader har samme rett som andre til undersøkelser og behandling av beste kvalitet. Så langt det er mulig skal undersøkelser og behandling være basert på vitenskapelig kontrollert kunnskap. Jeg har ikke indikasjoner på at pasienter med nakkeskader ikke blir tatt på det største alvor i den norske helsetjenesten.