Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:986 (2012-2013)
Innlevert: 13.03.2013
Sendt: 13.03.2013
Besvart: 21.03.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Opplæringsloven tolkes og praktiseres ulikt når det gjelder alvorlig syke barn som ikke kan delta i opplæringen fullt ut, og som i noen tilfeller kun deltar få timer i skolen. Resultatet er ofte til barnets ulempe.
Hva kan statsråden gjøre for å rydde opp i dette, og sørge for at barnets rett til opplæring blir ivaretatt til det enkelte barnets beste?

Begrunnelse

Det dreier seg om opplæring til syke barn, f eks barn som har fått diagnosen ME, og som må få redusert skoleundervisning, eventuelt i kombinasjon med hjemmeundervisning, fordi de er for syke til å gå på skolen full tid. Opplæringsloven forstås og praktiseres ulikt. Alvorlig syke barn får ikke nødvendig hjelp til å få sin opplæringsrett ivaretatt. Det er uenighet og ulik praksis om disse barna har rett til vedtak om spesialundervisning, med de rettigheter dette innebærer. Det er uenighet og ulik praksis om det skal treffes vedtak om fritak (helt eller delvis) for opplæringsplikten. Avgjørelsen av disse spørsmål får betydning for rettigheter ved overgang til videregående skole, men det er også uenighet om hvilke konsekvenser dette får. Dermed blir det forskjeller både på de krav skolekontor og PPT stiller, og de råd som gis.
Noen opplever rigide krav om mange timers utredning via PPT, til tross for legeerklæring og fastslått diagnose. Det sås tvil om diagnosen, og om barnets tilstand. Andre opplever at det tar alt for lang tid før skolen gir tilbud om tilpasset opplæring og hjemmeundervisning, og at det er vanskelig å få den tilpasningen som de behøver ut fra helsetilstanden. Etter min mening må helsetilstanden være utgangspunktet og styrende for vurderingen av undervisningsopplegget.
Det er stort behov for å rydde opp i den uklarheten som i dag finnes knyttet til opplæringsloven og alvorlig syke barn utenfor helseinstitusjon, der det er den aktuelle sykdommen som er årsak til behovet for hjemmeundervisning og / eller redusert skoletid.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det følger av opplæringsloven § 2-1 at barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Elever som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1. Retten innebærer blant annet at elevene har rett på et bestemt antall undervisningstimer.

Elevens rett til fastsatt timetallet vil være avkortet ved kortvarig fravær på grunn av sykdom, og eleven vil i slike tilfeller ikke vil ha rett til å få kompensert fraværet. Ved langvarig fravær på grunn av sykdom, kan kommunen/fylkeskommunen imidlertid ha plikt til å gi opplæring et annet sted enn på skolen, for eksempel hjemme hos eleven. Dette er ikke sagt uttrykkelig i opplæringsloven, men har kommet til uttrykk i forarbeidene til loven. I Ot.prp. nr. 46 (1997-98), merknader til § 2-2, står det at ”I samband med meir langvarig sjukdom kan kommunen vere plikta til å gi opplæring ein annan stad enn på skolen”). Det er også uttalt i NOU 1995: 18 på side 97 at ”Ved sykdom kan fylkeskommunen eller kommunen være forpliktet til å gi opplæring andre steder enn i skole.”

Kommunens/fylkeskommunens plikt til å gi opplæring et annet sted enn på skolen, som for eksempel hjemme hos eleven under lengre sykeleie, følger av barnets rett og plikt til grunnskoleopplæring og ungdommens rett til videregående opplæring. Retten til undervisning i hjemmet for langvarig syke elever må vurderes ut fra reglene i opplæringsloven § 5-1 om spesialundervisning. Reglene om spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for en mer omfattende tilpasning enn det som kan gis innenfor den ordinære opplæringen, og retten forutsetter at eleven ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Spesialundervisning kan gis i kortere eller lengre perioder.

Kommunen/fylkekommunen skal fatte enkeltvedtak dersom foreldrene ber om at undervisningen må foregå i hjemmet på grunn av langvarig sykdom, som for eksempel myalgisk encefalopati (ME), hos eleven. Avgjørelsen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven, og klageinstans er fylkesmannen i elevens hjemfylke.

For å sikre at elevene får nyte godt av rettighetene til spesialundervisning er det gitt detaljerte regler om saksbehandlingen i opplæringsloven kapittel 5. Det følger av opplæringsloven § 5-3 at vedtak om spesialundervisning alltid skal bygge på en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Det må komme frem i den sakkyndige vurderingen at eleven vil ha behov for å få opplæring i hjemmet, eventuelt i kombinasjon med undervisning på skolen. For å få saken så godt opplyst som mulig vil det også kunne være nødvendig med en medisinsk vurdering når elevenes mulighet til å kunne få opplæring i skole i stor grad er avhengig av deres medisinske tilstand. Dersom kommunens vedtak avviker fra PP-tjenestens sakkyndige vurdering har kommunen en særskilt begrunnelsesplikt.

Innholdet i, omfanget (timetallet) og organisering av spesialundervisningen skal fastsettes på bakgrunn av en individuell vurdering. Omfanget av undervisning i hjemmet må avgjøres etter en konkret vurdering, og hvor mange timer undervisning som skal gis vil blant annet avhenge av hvor mye opplæring den alvorlig syke eleven er i stand til å motta.

Jeg vil understreke at det er viktig at det går kort tid fra behovet om spesialundervisning blir meldt til vedtak fattes. Dette gjør seg særlig gjeldende for elever som har behov for undervisning i hjemmet da disse, før vedtak fattes, vil stå uten et opplæringstilbud fordi de ikke er i stand til å motta opplæring på skolen.

Når det gjelder fritak fra opplæringsplikten, så gir opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd kommunen adgang til å frita elever fra hele eller deler av grunnskoleopplæringen når hensynet til eleven tilsier det. Fritaksadgangen er blant annet knyttet til elever med alvorlige funksjonshemminger og skal kun benyttes i helt spesielle unntakstilfeller. Vedtak om fritak skal fattes kun etter skriftlig samtykke fra foreldrene. Det skal også foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Jeg vil understreke at elever som blir fritatt for grunnskoleopplæring har rett til å fullføre den opplæringen de ble fritatt for på et senere tidspunkt, dersom de ønsker det. Fritak innebærer derfor ingen avkorting av elevens rettigheter, og fritatte elever har fortsatt rett til 10-årig grunnskole.

Ungdom som har gjennomgått grunnskolen har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1, og retten til videregående opplæring vil ikke påvirkes av om eleven har fått fritak for hele eller deler av grunnskoleopplæringen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd.

Opplæringsloven § 3-1 tredje ledd gir for øvrig åpning for at fylkeskommunen kan gi eleven utsettelse eller avbrudd i opplæringen uten at retten til videregående opplæring tar slutt. I tillegg gir § 3-1 femte ledd elever med rett til spesialundervisning rett til å ta videregående opplæring over lengre tid, og i inntil to år, når eleven trenger det i forhold til opplæringsmålene for den enkelte. Begge de nevnte bestemmelsene vil kunne være særlig aktuelle for elever som er alvorlig syke.

Jeg mener at dagens regelverk ivaretar elever som har behov for særskilt tilrettelegging på en god måte og at det derfor ikke er behov for å gjøre endringer i regelverket.

Som en oppfølging av ett av tiltakene i Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap har Kunnskapsdepartementet gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å videreutvikle Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Jeg skal sørge for at orientering om retten til undervisning i hjemmet ved langvarig sykdom blir innarbeidet i veilederen. Departementet skal i tillegg gi direktoratet i oppdrag å utvikle en foreldreplakat som på en overordnet måte skal beskrive rettighetene til barn med behov for særskilt hjelp og støtte. Plakaten skal fungere som en inngang til ovennevnte veileder. Jeg vil ta opp med Utdanningsdirektoratet om det kan være behov for eventuelt ytterligere informasjon til skolesektoren på dette området.