Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1143 (2012-2013)
Innlevert: 10.04.2013
Sendt: 10.04.2013
Besvart: 17.04.2013 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Vil statsråden vurdere å reversere forskriftsendringen når antallet klagesaker til KOFA nå er gått dramatisk ned, og systemet for kontroll av offentlige innkjøp og kampen mot muligheten for korrupsjon kan synes å være redusert som følge av forskriftsendringen fra 2012?

Begrunnelse

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) mistet 1. juli 2012 retten til å endelig avgjøre klagesaker ved ileggelse av gebyr. Etter endringen er det en dramatisk nedgang i antall klagesaker for KOFA. Bakgrunnen er neppe færre overtredelser, men manglende mulighet for endelig avgjørelse i nemnda må antas å være utslagsgivende for reduksjonen.
Formålet med KOFA er å hindre brudd på regelverket for offentlige anskaffelser og er sett på som et svært viktig organ for å ivareta felleskapets interesser slik at skattebetalernes penger brukes mest mulig effektiv og innenfor det regelverket som gjelder.
Med endringen risikerer man at fokus på feil anskaffelser i offentlig sektor reduseres. Det blir mindre ris bak speilet og mindre sjans for at overtredelser og mislighold avdekkes. Det kan også påvirke muligheten for å motarbeide korrupsjon.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Gjennom innføring av EUs håndhevingsdirektiv er det innført nye strengere sanksjoner som gir leverandørene mer effektive muligheter til å ivareta sine interesser ved offentlige anskaffelser. Sanksjonene innebærer bl.a. at kontrakter som er inngått i strid med regelverket, kan bli kjent ”uten virkning” (en form for ugyldighet). Formålet med de nye reglene er å forebygge brudd på regelverket.

Ved innføringen av disse reglene vurderte et offentlig utvalg om det var hensiktsmessig at KOFA skulle håndheve de nye og strengere sanksjonene, herunder å fortsette å ilegge overtredelsesgebyr. Utvalgets flertall (7 mot 1) anbefalte ikke en slik løsning, bl.a. fordi en da måtte innføre omfattende regler for å ivareta rettssikkerheten til de involverte aktørene. KOFA ville få preg av å være et domstolliknende organ og dermed ikke lenger være et raskt og rimelig tvisteløsningsorgan. Regjeringen og Stortinget fulgte opp utvalgets flertall. Ved Stortingets vedtak den 27. mars 2012 ble myndigheten til å håndheve de nye sanksjonene lagt til domstolene.

Disse regelendringene, sammen med økt klagegebyr, bidrar til at antall saker til KOFA går ned.

Klagenemndas sekretariat melder om en reduksjon på ca. 60 prosent fra første halvår 2012 og til siste halvår 2012 totalt for alle typer anskaffelsessaker. Årsakene til dette er sammensatte. Endringer i regelverket har blant annet ført til at det er blitt færre saker som gjelder ulovlige direkte anskaffelser, fra 38 saker i første halvår 2012 til 3 saker i siste halvår. Jeg kan vanskelig se at et gebyr på 1000 kroner alene kan forklare denne endringen. Det kan også være en konsekvens av at direkte anskaffelser i strid med regelverket kan bli kjent uten virkning, og at de nye reglene åpner for intensjonskunngjøring. En slik kunngjøring betyr at oppdragsgiver kunngjør at han har til hensikt å tildele en kontrakt uten konkurranse og dermed gir leverandørene mulighet til å reagere og gripe inn dersom de mener at anskaffelsen skulle vært kunngjort.

KOFAs sekretariat har opplyst at reduksjonen i inngående saker har resultert i at restansene i KOFA går ned. Saksbehandlingstiden for prioriterte saker er nå på 57 dager. Prioriterte saker er saker der det er tvist om en anskaffelse som det ikke er inngått kontrakt om. Siden det haster å få løst tvisten for å kunne inngå kontrakt, er det særlig viktig at behandlingstiden for denne type saker er kort. Saksbehandlingstiden i andre saker er imidlertid fortsatt lang. Nedgangen i antall restanser er positivt og vil etter hvert føre til at saksbehandlingstiden går ned. Det bidrar til at KOFA kan fylle sin funksjon som et raskt og effektivt tvisteløsningsorgan.

Klagegebyret i Norge er etter gebyrøkningen på linje med nivået i Danmark og Island som har tvisteløsningsordninger som likner på KOFA.

Det primære formålet med regelverket om offentlige anskaffelser er å sikre at offentlige midler utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive innkjøp, samtidig som offentlig sektor gjennom sine anskaffelser bidrar til utvikling av et konkurransedyktig norsk næringsliv. Selv om regelverket også bidrar i kampen mot korrupsjon, så ivaretas dette primært av andre instanser som kommunal revisjon, Riksrevisjonen, politi, påtalemyndighet og finanstilsynet.

Det er også gjennomført mange kurs og andre kompetansehevende tiltak de senere årene. DIFI har utarbeidet veiledningsmateriell for å hjelpe innkjøperne i å gjøre riktige anskaffelser.

Likevel oppleves anskaffelsesregelverket som komplisert og regjeringen har derfor satt ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå den særnorske delen av regelverket med sikte på å forenkle reglene.

Jeg mener det er for tidlig å trekke konklusjoner om hvilke effekter gebyrordningen har hatt, men at det er naturlig å vurdere dette etter noe tid.