Skriftlig spørsmål fra Steinar Reiten (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1210 (2012-2013)
Innlevert: 23.04.2013
Sendt: 23.04.2013
Besvart: 30.04.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Steinar Reiten (KrF)

Spørsmål

Steinar Reiten (KrF): Er statsråden enig med nærings- og handelsministeren i at Nasjonal transportplan 2014-2023 skal brukes som et instrument for mer effektiv tømmertransport, og at dette forutsetter en langt sterkere satsing på utbedring av fylkesvegnettet enn det som nå ligger inne i regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2014 - 2023?

Begrunnelse

I et intervju på nettstedet E24 den 20. april presenterer leder i næringskomiteen på Stortinget, Terje Aasland, hovedpunkter i Arbeiderpartiets tiltakspakke for skognæringen. Aasland sier blant annet følgende:

"Vi tar til orde for en nasjonal tømmertransportplan for å utbedre flaskehalsene i veinettet og dermed få en mer effektiv transport av tømmer til fabrikkene."

Nærings- og handelsminister Trond Giske støtter dette utspillet. Han uttrykker at Nasjonal transportplan kan brukes til å lette framkommeligheten for større og lengre vogntog på veiene.
I den nylig framlagte Meld.St. 26 (2012-2013), Nasjonal transportplan 2014-2023, står det svært lite om spesifikke tiltak for en mer effektiv transport av tømmer. I kapittel 10, som omhandler godstransport, er tømmertransport bare nevnt sporadisk tre ganger: I faktaboksen på s. 178 omtales viktigheten av økt vogntoglengde og totalvekt for Moelven ASA, på s. 181 omtales viktigheten av økt bæreevne på vegnettet for skogsindustrien, og på s. 184 nevnes togtrafikken over Charlottenberg som viktig for tømmertransport.
Samtidig er det en kjensgjerning at en overveiende del av de flaskehalsene på vegnettet som lederen i næringskomiteen omtaler, finnes på fylkesvegnettet. Fylkesvegene har gjennomgående en dårligere kvalitet på broer, tunneler, ferjekaier, underganger og bæreevne enn riksveger og europaveger. I rapport 183 fra Statens vegvesen, datert februar 2013, blir det slått fast at det vil koste mellom 45 og 75 mrd. kr å fjerne forfallet på fylkesvegnettet i Norge. Av dette utgjør 22,55 mrd. kr forfall på tunneler, bruer og ferjekaier. Behov for øvrige tiltak på fylkesvegnettet, herunder dekkelegging og reparasjoner av vegfundament, har en prislapp på 32,45 mrd. kr.
Da fagetatene la fram sitt forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023, ba de regjeringen om å vurdere et eget program for rehabilitering av fylkesvegnettet. Denne anbefalingen er ikke fulgt opp av regjeringen i Meld.St. 26 (2012-2013). Regjeringen foreslår å tilføre fylkene 10 mrd. kr ekstra til vegvedlikehold fordelt over planperioden, men trekker samtidig tilbake rentekompensasjonsordningen for tiltak på fylkesvegnettet fra og med 2014.
Når representanter for det største partiet i regjeringen tar til orde for en nasjonal tømmertransportplan for å utbedre flaskehalser i vegnettet, samtidig med at regjeringen legger fram en nasjonal transportplan som nærmest ignorerer problematikken rundt forfall på fylkesvegnettet, framstår dette som dobbeltkommunikasjon.

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Det er fylkeskommunene selv som bestemmer hvor mye ressurser som skal settes av til investeringer, drift, vedlikehold og forfall/fornyelse av fylkesvegene. Innenfor den økonomiske rammen til Nasjonal transportplan 2014-2023 er det lagt til grunn om lag 20 mrd. kr som statlige tilskudd til fylkesvegene. Dette kommer i tillegg til det som ble lagt inn i rammetilskuddet ved gjennomføring av forvaltningsreformen. Det er innenfor den samlede rammen i NTP 2014-2023 foreslått avsatt 10 mrd. kr for å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene, slik at de blir bedre i stand til å fornye og ruste opp fylkesvegene. Det er også lagt til grunn 7,5 mrd. kr i statlige tilskudd til skredsikring av fylkesvegnettet, og 2,3 mrd. kr skal gå til å dekke forpliktelsene innenfor rentekompensasjonsordningen. Samferdselsdepartementet mener derfor at regjeringens forslag gir fylkeskommunene vesentlig bedre mulighet til å utbedre fylkesvegnettet. Dette gjør at fylkeskommunene gis større mulighet til å prioritere bl.a. bedre fremkommelighet for tømmertransportene.

Jeg vil påpeke at god framkommelighet på riksvegnettet også har stor betydning for tømmertransporten. Både i Nasjonal transportplan 2014-2023 og i de årlige budsjettene er det betydelig satsing på framkommelighet gjennom utbedring av nåværende riksvegnett og bygging av nye anlegg.

Regjeringen har stor forståelse for og ser meget alvorlig på de vanskelighetene som har oppstått i treforedlingsindustrien. Når det gjelder evt. strakstiltak, dvs. i inneværende år, for tømmertransporten/treforedlingsindustrien, viser Samferdselsdepartementet til Revidert nasjonalbudsjett 2013 som regjeringen legger fram 7. mai.