Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1214 (2012-2013)
Innlevert: 23.04.2013
Sendt: 23.04.2013
Besvart: 29.04.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Fra 1. mars 2010 ble tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger erstattet av den nye stønaden AAP. I forbindelse med den nye stønaden ble det gjennom en forskrift hjemlet et unntak for krav om aktivitet. De som er omhandlet av forskriften omtales i Nav som "konvertittene". Den nevnte forskriften er midlertidig og opphører i 2014.
Hvor mange er det som er omhandlet av den såkalte "konvertittene", samt hvilken oppfølging og inntektssikring vil statsråden tilby disse?

Begrunnelse

Fra 1. mars 2010 ble det innført en ny stønad som erstattet tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Den nye stønaden fikk navnet arbeidsavklaringspenger (AAP). Hadde man vedtak om tidsbegrenset uførestønad som varte lengre enn 28. februar 2010, ble disse overført til den nye stønaden.
Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmer som har fått sin arbeidsevne nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, mens de får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikre på å skaffe seg eller beholde arbeid. Med andre ord er det et hovedkrav om aktivitet for å kunne motta stønaden.
I forbindelse med den nye stønaden ble det gjennom forskrift, hjemlet et unntak for krav om aktivitet. Dette er en midlertidig forskrift som omfatter, ut fra hva undertegnede kjenner til, om lag 70 000 mottakere av arbeidsavklaringspenger, altså, de såkalte konvertittene.
Forskriften opphører i 2014, noe som medfører at disse ikke lengre er berettiget til stønaden arbeidsavklaringspenger. Dette er personer som i lang tid har stått uten for arbeidslivet, og da uten oppfølging, noe som vanskeliggjør oppgaven med å få de tilbakeført til arbeidslivet.
Fra 2014 vil disse, etter undertegnedes oppfatning, ha følgende muligheter for inntekt: Arbeid, uførestønad, ytterliggere tiltak, eller sosialhjelp.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad ble fra 1. mars 2010 erstattet av den nye midlertidige folketrygdytelsen arbeidsavklaringspenger. Mottakerne av de tidligere ytelsene som hadde fått vedtak utover dette tidspunktet ble overført til den nye ytelsen. Det ble ikke gitt unntak fra kravet om at mottakere av arbeidsavklaringspenger skal bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Det ble derimot gitt overgangsregler for å sikre at disse personene i en omstillingsperiode skulle få utbetalt om lag det samme som de fikk før det nye regelverket ble innført. Overgangsreglene ga kompensasjon for bortfallet av friinntekt og særfradraget i skatt og for avviklingen av det behovsprøvde barnetillegget, og omfattet dermed i praksis de tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad.

Overgangsperioden varte ut den perioden personen hadde fått vedtak om en av de tidligere ytelsene, men likevel ikke lenger enn til 31. desember 2012. Mange av mottakerne fikk nye vedtak om arbeidsavklaringspenger etter det nye regelverket da overgangsperioden var over.

Rehabiliteringspenger ble som hovedregel gitt i ett år. Tidsbegrenset uførestønad kunne gis for et, to, tre eller fire år. Det var ingen begrensning på antall fireårsperioder. Attføringspenger kunne gis så lenge det var nødvendig og hensiktsmessig med yrkesrettet attføring.

Vedtak om arbeidsavklaringspenger gis for inntil ett år om gangen. Ytelsen gis så lenge det er påkrevd for at personen skal kunne gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men likevel ikke lenger enn fire år. Dersom personen på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for særlig langvarig utredning, oppfølging, behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak, og etter en ny arbeidsevnevurdering (jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a) fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, kan stønadsperioden forlenges utover fire år. De første mottakerne av arbeidsavklaringspenger vil 28. februar 2014 ha mottatt arbeidsavklaringspenger i fire år. Det vil både kunne gjelde personer som fikk sitt første vedtak om arbeidsavklaringspenger etter det nye regelverket og personer som ble overført til arbeidsavklaringspenger fra en av de tidligere ytelsene. Som følge av dette vil det våren 2014 kunne oppstå en ”pukkeleffekt”, siden det er mange som da går ut maksimal stønadsperiode.

Ved utgangen av februar 2013 var 71 046 av de som ble konvertert til arbeidsavklaringspenger 1. mars 2010 fortsatt registrert med arbeidsavklaringspenger. Av disse kom 25 866 fra rehabiliteringspenger, 27 793 fra attføringspenger og 17 387 fra tidsbegrenset uførestønad.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har som mål at alle brukere med konverterte vedtak om arbeidsavklaringspenger sak skal få en avklaring innen utgangen av februar 2014. Direktoratet følger fylkene tett mht. produksjon og fremdrift. Direktoratet er samtidig svært opptatt av at alle saker blir behandlet individuelt og at man finner den riktige løsningen for hver enkelt bruker. Rapporteringen viser så langt at de fleste brukerne avklares mot arbeid eller uførepensjon. Noen avklaringer viser også at en del brukere har mulighet for å komme i ordinært arbeid, men fortsatt vil ha behov for bistand fra Arbeids- og velferdsetaten. Disse blir eller vil bli vurdert opp mot unntaksbestemmelsene for maksgrensen på 4 år. Hvor mange som samlet sett vil bli omfattet av unntaksbestemmelsen er for tidlig å si. Selv om det er usikkerhet knyttet til dette, har Arbeids- og velferdsdirektoratet orientert meg om at det etter deres vurdering neppe vil være mange med konverterte vedtak om arbeidsavklaringspenger som vil stå uten ytelse i mars 2014 - med mindre de er avklart mot arbeid.

Arbeidsdepartementet legger for øvrig opp til å klargjøre i forskrift om arbeidsavklaringspenger hvilke perioder som skal inngå i den maksimale stønadsperioden på arbeidsavklaringspenger. Vi legger bl.a. opp til å klargjøre at perioden på til sammen inntil åtte måneder (fire+fire) der en kan motta arbeidsavklaringspenger mens en venter på å få avklart om en fyller vilkårene for å få uførepensjon, skal kunne komme i tillegg til den maksimale stønadsperioden på fire år. Dette vil ytterligere redusere sjansen for at noen blir stående uten en ytelse i påvente av behandlingen av en søknad om uførepensjon.

Målet er at alle som er i stand til det skal kunne forsørge seg ved eget arbeid.

Jeg er derfor glad for at Arbeids- og velferdsetaten har opplyst at de har stor oppmerksomhet rettet mot brukere som nærmer seg slutten av perioden på arbeidsavklaringspenger. Det vil imidlertid kunne være noen som etter endt periode på arbeidsavklaringspenger verken kommer i arbeid eller fyller vilkårene for å få uførepensjon. Enkelte av disse vil kunne ha rett til økonomisk sosialhjelp. Slik var det også før arbeidsavklaringspenger ble innført. Det er likevel ingen grunn til å tro at dette vil dreie seg om et stort antall personer, heller ikke våren 2014.