Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1465 (2012-2013)
Innlevert: 07.06.2013
Sendt: 13.06.2013
Besvart: 20.06.2013 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Støtter statsråden miljøvernministerens instruks om at hensynet til boligareal vektlegges i de store byene, og vil statsråden sørge for at kommuner som Trondheim får økt selvstyre i arealsaker som denne innenfor lovens rammer?

Begrunnelse

Trondheim kommune har stor befolkningsøkning og tilhørende behov for egnede arealer til boligbygging med god beliggenhet i forhold til sentrum og kollektivårer. Et bredt politisk flertall i bystyret i Trondheim har valgt å legge ut seks områder til boligbygging med plass til 5000 boliger som Fylkesmann Jørn Krog tidlig varslet innsigelse mot, i tråd med fylkeslandbruksdirektørens oppfatning. Senere har imidlertid fylkesmannen akseptert bystyrets klare vedtak om å konvertere arealene fra jordbruk til utbyggingsformål.
Stortingsrepresentant Heidi Greni (SP) angriper dette vedtaket med henvisning til at Fylkesmannen har prioritert hensynet til boligbygging fremfor jordvern, ”stikk i strid mot regjeringens signaler om økt jordvern”. På den andre siden har Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) gitt fylkesmennene instruks om at hensynet til boligareal må vektlegges i de store byene.
Dette etterlater spørsmål om hva som egentlig er regjeringens politikk på dette området og hvilken holdning regjeringen har til lokalt selvstyre.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Både boligbygging og jordvern er viktige hensyn i arealplanleggingen. I Meld. St. 17 (2012-2013) Byggje – bu – leve viser regjeringen hvordan vi vil jobbe for å legge bedre til rette for boligbygging. Samtidig har regjeringen mål om økt matproduksjon og å redusere omdisponeringen av dyrket mark, jamfør Meld. St. 9 (2012-2013) Landbruks- og matpolitikken. Ulike hensyn i arealpolitikken vil i en del tilfeller gi vanskelige avveiinger. Dette gjelder ikke minst i og rundt de store byene, hvor arealressurser, befolkningsvekst og transportbehov gir krevende planleggingsoppgaver.

Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for henholdsvis kommunal og regional planlegging. Gjennom dette arbeidet tar de valg og gjør prioriteringer i arealbruken. Det er, og skal være, stor grad av regionalt og lokalt selvstyre i dette arbeidet. Fylkesmannen skal formidle den nasjonale politikken og se til at nasjonale hensyn blir ivaretatt i planleggingen, gjennom dialog og eventuelt innsigelser.

I Meld. St. 17 (2012-2013) varsla regjeringa flere tiltak som vil kunne gi en bedre lokal og regional planlegging. Regionale og statlige aktører kan fremme innsigelser til arealdelen i kommuneplaner eller reguleringsplaner i spørsmål av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er viktige for saksområdet til det aktuelle organet. Innsigelsesinstituttet er nødvendig for å ta hensyn til nasjonale interesser, men det er behov for bedre praktisering. Regjeringen går derfor gjennom innsigelsesinstituttet, og vil vurdere virkemidler for å sikre at innsigelser og varsel om innsigelser blir benyttet i tråd med lovens intensjon. Det innebærer blant annet å vurdere tiltak for forpliktende tidlig deltakelse og samordning av innsigelsesmyndigheter. Som en del av dette arbeidet har Miljøverndepartementet iverksatt et forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer.

Regjeringen vil utarbeide nye statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging, for å få en klarere og mer samordnet framstilling av viktige nasjonale hensyn som bør ligge til grunn for planleggingen. Regjeringen vil også bidra til å styrke den kommunale og regionale planleggingen gjennom økt kompetanse og kapasitet på planlegging i de store byområdene. Både nye statlige planretningslinjer og økt kompetanse og kapasitet kan gjøre kommunene og fylkeskommunene bedre rustet til å avveie målkonflikter i arealplanleggingen.