Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1471 (2012-2013)
Innlevert: 12.06.2013
Sendt: 13.06.2013
Rette vedkommende: Arbeidsministeren
Besvart: 20.06.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Vil statsråden endre ordningen med omsorgspenger og pleiepenger slik at vi gir de såkalte «frivillige ressursene» i familier som har hjemmeboende «barn» over 18 år med nedsatt funksjonsevne «gode og stimulerende rammebetingelser», og mener statsråden at det er viktig at pårørende gis slike rettigheter som gjør det mulig å fortsette i det ordinære arbeidslivet?

Begrunnelse

Undertegnede stilte spørsmål 10.11.11 om foreldre til funksjonshemmede barn over 18 år som fortsatt bor hjemme, kan motta omsorgspenger (dok. nr. 15:229 (2011-2012)). Daværende helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen, svarte at,

«Vi ønsker å legge til rette for at pårørende skal kunne kombinere omsorgsarbeid med yrkesaktivitet».

I Stortingsmeldingen Morgendagens Omsorg (Meld. St. 29 (2012–2013)), er en av de tre hovedområdene «å få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter». Meldingen legger vekt på «å forsterke fellesskapsløsningene gjennom å styrke samspillet mellom kommunale tjenester og sivilsamfunnet og gi de frivillige ressursene i familie og lokalsamfunnet gode og stimulerende rammebetingelser».

Stortingsmeldingen legger vekt på en moderne og nytenkende pårørendepolitikk, og meldingen ses i sammenheng med behandlingen av Kaasa-utvalgets NOU 2011:17 «Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Kaasa-utvalget foreslår tre hovedgrep:
– En utvidet pleiepengeordning.
– En ny forsterket kommunal omsorgsstønad som erstatter dagens hjelpestønad og omsorgslønn.
– Lovfestet pårørendestøtte med tiltak som verdsetter og inkluderer de pårørende og kvalitetssikrer tjenestene.

En del foreldre som har hjemmeboende barn med nedsatt funksjonsevne over 18 år, er tilknyttet det ordinære arbeidslivet og ønsker å fortsette med det. De har ikke rett til omsorgspenger ved barns sykdom eller annen medisinsk oppfølging, eller pleiepenger ved sykehusinnleggelser. Undertegnede vet at barnet utløser selvstendige rettigheter ved fylte 18 år, men at dette skal dekke livsoppholdsutgifter og ikke er ment til å kompensere de pårørendes inntektstap ved nødvendig tilsyn og oppfølging av «barnet» ved sykdom. Hensikten med retten til omsorgspenger er å dekke yrkesaktive foreldres behov for inntekt ved kortvarige fravær fra arbeidet. Pleiepenger skal kompensere for tapt arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med pleie av sykt barn. Dette er noe annet enn ytelser gitt av kommunen, som omsorgslønn eller annen avlastning i hjemmet. Disse ytelsene er ikke fleksible nok og dekker ikke lønnstap for kortvarig sykdom eller medisinsk oppfølging for pårørende i ordinært arbeid.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Spørsmålet gjelder omsorgspenger og pleiepenger som ligger innunder mitt ansvarsområde. Jeg forstår spørsmålet slik at stortingsrepresentanten ber meg endre regelverket slik at foreldre til hjemmeboende personer over 18 år med nedsatt funksjonsevne skal få rett til omsorgspenger og pleiepenger.

La meg først påpeke at det er kommunen som har hovedansvaret for å bistå familier med store omsorgsforpliktelser, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal sørge for at innbyggerne tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, evt. kan omsorgslønn være aktuelt dersom foreldre selv ønsker å utføre omsorgsoppgaver kommunen ellers plikter å sørge for.

Folketrygdloven gir i noen sammenhenger rett til å få dekket bortfall av arbeidsinntekt når foreldre for en kortere periode er fraværende fra arbeidet i forbindelse med barns sykdom gjennom omsorgspenger og pleiepenger. Begge ytelsene beregnes som sykepenger, herunder samme krav om å ha vært i arbeid i minst fire uker rett forut for fraværet.

Omsorgspenger (sykt-barn-dager) kan ytes til foreldre som må være borte fra arbeidet på grunn av sykt barn under 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten fram til barnet fyller 18 år, jf. folketrygdloven § 9-5.

Rett til pleiepenger gis til foreldre til barn under 12 år når barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie i forbindelse med opphold i helseinstitusjon, jf. folketrygdloven § 9-10. Dersom barnet er livstruende eller svært alvorlig sykt og trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, kan foreldre få rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11 inntil barnet er 18 år. Dersom barnet er psykisk utviklingshemmet, gjelder retten til pleiepenger ved livstruende/svært alvorlig sykdom uten hensyn til aldersgrensen på 18 år, jf. folketrygdloven § 9-11 tredje ledd.

I folketrygdloven defineres barn som personer under 18 år, jf. folketrygdloven § 1-6. Trygderettigheter til personer med omsorg for barn gjelder derfor fram til barnet er 18 år med mindre annen aldersgrense er angitt. I henhold til barneloven gjelder foreldres omsorgsplikt fram til barnet fyller 18 år. Omsorgsplikten kan forlenges når barnet går på skole mv. Ved nådd myndighetsalder er barnet å anse som voksen og får selvstendige rettigheter på ulike samfunnsområder. Foreldre har ingen omsorgsplikt overfor barn over 18 år, og forutsettes ikke å ivareta omsorgsoppgaver som de ikke selv frivillig påtar seg. Da er det som nevnt kommunen som er ansvarlig for å yte nødvendig bistand gjennom ulike former for avlastning og tjenester. Foreldrene kan eventuelt søke om omsorgslønn fra kommunen.

Som stortingsrepresentanten skriver i begrunnelsen til spørsmålet vil et barn med nedsatt funksjonsevne utløse selvstendige rettigheter ved fylte 18 år. Dette gjelder for funksjonshemmede som for funksjonsfriske. Personer med nedsatt funksjonsevne som ikke klarer å være i inntektsgivende arbeid vil kunne få rett til livsoppholdsytelse fra folketrygden (som uførepensjon) dersom de øvrige vilkårene er oppfylt. Dersom det foreligger behov for særskilt tilsyn og pleie, og det foreligger et privat pleieforhold, kan vedkommende ha rett til ordinær hjelpestønad, jf. folketrygdloven § 6-4. Dette gjelder selv om personen bor hjemme hos foreldre etter fylte 18 år.

For utviklingshemmede gjelder pleiepengeretten etter folketrygdloven § 9-11 uavhengig av aldersgrensen på 18 år. Dette innebærer at dersom en utviklingshemmet person blir svært alvorlig sykt kan foreldrene få rett til pleiepenger selv om vedkommende er over 18 år. For denne ekstra sårbare gruppen har man funnet grunn til å gjøre unntak fra aldersgrensen i tilfeller når sykdommen er så alvorlig.

Regjeringen har i stortingsmelding Morgendagens omsorg (Meld. St. 29 (2012–2013)) lagt fram et program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk for perioden 2014–2020. I første fase skal det fokuseres på tiltak som støtter pårørende og styrker samspillet mellom helse- og omsorgstjenestene og pårørende, som fleksible avlastningsordninger, pårørendestøtte, veiledning, forbedring av omsorgslønnsordningen og forskning mv. I neste fase skal spørsmål om endringer i kompensasjonsordninger utredes i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet.

Jeg finner det naturlig å avvente denne gjennomgangen før eventuelle endringer i regelverket vurderes, herunder knyttet til aldersgrensen på 18 år.