Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Hjemdal (KrF) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1652 (2012-2013)
Innlevert: 22.08.2013
Sendt: 22.08.2013
Besvart: 29.08.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Line Henriette Hjemdal (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Hjemdal (KrF): Hva vil miljøvernministeren foreta seg for å håndtere den uholdbare sitasjonen i småfenæringen og følge opp rovviltforlikets klare stadfesting av at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder?

Begrunnelse

1. august hadde organisasjonen Norsk sau og geit (NSG) ekstraordinær ledersamling for å håndtere det de karakteriserer som en prekær situasjon for småfenæringen.
I en pressemelding fra NSG samme dag fremkommer at småfenæringen opplever at situasjonen med rovviltskader på beitedyr i mange områder nå er fullstendig ute av kontroll. Situasjonen har bygd seg opp over
flere år, men ifølge NSG har det aldri vært så omfattende, også utenfor ynglesonene, som nå. Så langt i sesongen er det bjørn og spesielt ulv som er de største skadegjørerne. NSG viser til tidligere erfaring at også jerven mot slutten av beitesesongen starter sine herjinger.
NSG ble i møtet 1. august enige om følgende krav:

- Skadefellingsuttak av rovvilt må effektiviseres
- Skadefellingstillatelser må forlenges i tid og gis for større geografiske områder
- Skadefellingsuttak skal ikke reguleres av regler for ordinær jakt – dette er uttak og har ikke noe med ordinær jakt å gjøre
- Dokumentert observasjon av rovvilt i prioriterte beiteområder må automatisk utløse skadefellingsuttak
- Krav til dokumentert skade for utløsning av skadefellingsuttak må reduseres og forvaltningspraksisen må være lik over hele landet
- Forebyggende skadeuttak av bjørn høst og vår på sporsnø

I rovviltforliket (Dokument 8:163 S (2010–2011)punkt 2.2.19 står følgende:

"Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein."

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Det tillates årlig et betydelig uttak av store rovdyr, og forvaltningen jobber hele tiden for at bestandene skal ligge så nær bestandsmålene som mulig og for at skadenivået skal være så lavt som mulig. I tråd med rovviltforliket er målet at lisensfelling og kvotejakt skal være hovedvirkemidlene for regulering av bestandene. Kvotejakt på gaupe og lisensfelling av ulv fungerer effektivt på den måten at tildelte fellingskvoter i all hovedsak blir fylt, mens utfordringene er større ved lisensfelling av bjørn og jerv. Jeg har tro på at flere av de iverksatte tiltakene, slik som blant annet utvidet lisensfellingsperiode på bjørn og etableringen av et jaktkurssenter i regi av NJFF, over tid vil bidra til mer effektiv lisensfelling også på bjørn og jerv. Det er i oppfølgingen av rovviltforliket gjennomført et betydelig antall ekstraordinære uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder, og dette vil følges opp med årlige vurderinger også i tiden fremover. Når det gjelder tapsomfang på beitedyr er det slik at deler av tapene fremdeles skjer i prioriterte yngleområder for rovvilt, og i disse områdene er det viktig å fortsette arbeidet med etablering av effektive forebyggende tiltak dersom vi skal oppnå skadereduksjon.

Rovviltforlikets punkt 2.2.19 om rovvilt som kan utgjøre et skadepotensial, kan ikke tolkes slik at et hvert rovdyr som oppholder seg i et prioritert beiteområde umiddelbart skal tas ut. Et skadepotensial vil kunne variere med blant annet tid på året og om rovdyret har en stedfast atferd eller ikke. Vi vet for eksempel at unge ulver normalt vil vandre over store avstander på våren i søken etter en partner og eget revir. Slike ulver utgjør ikke et skadepotensial som tilsier felling i månedene før beitedyr kommer på utmarksbeite, ettersom de mest sannsynlig vil vandre videre. Samtidig er det ikke slik at det må være funnet kadaver før skadefelling kan vurderes. Basert på informasjon som foreligger må forvaltningen gjøre en konkret vurdering av situasjonen i hvert enkelt tilfelle. I de tilfeller der skadefelling tillates er det et mål at uttaket skal skje så raskt og effektivt som mulig. Bedre opplæringstilbud, godtgjøring av deltagere i kommunale fellingslag og styrking av Statens naturoppsyn, er blant tiltakene som i den sammenheng er iverksatt de senere år. Det er fremdeles utfordringer knyttet til effektivisering av skadefelling ved akutte skadesituasjoner som oppstår i beitesesongen. Jeg vil fortsette arbeidet med å effektivisere slikt uttak. Samtidig er jeg opptatt av at eventuelle nye tiltak må gjennomføres på en slik måte at det ikke er etisk problematisk eller skaper andre uheldige konsekvenser.

Avslutningsvis vil jeg minne representanten om Stortingets felles forståelse i rovviltforliket om at forvaltningen skal skje innenfor de rammer som følger av Bern-konvensjonen og naturmangfoldloven. Bjørn, ulv og jerv er freda og trua arter i Norge, og også gaupe er fåtallig og krever forvaltningsmessige tiltak for å sikre overlevelsen. Ulvebestanden har de siste årene ligget eksakt på bestandsmålet. Vi har mindre enn halvparten så mange ynglinger av bjørn som Stortinget er enige om at vi skal ha, og totalt antall bjørn er redusert blant annet gjennom økt uttak av hannbjørner i prioriterte beiteområder. Gaupebestanden har etter flere år over bestandsmålet nå blitt regulert ned under bestandsmålet gjennom ordinær kvotejakt. Foreløpige tall for 2013 tyder på at også bestanden av jerv nå nærmer seg det nasjonalt fastsatte bestandsmålet.