Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:98 (2013-2014)
Innlevert: 19.11.2013
Sendt: 20.11.2013
Besvart: 04.12.2013 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sørge for at den lokale luftforurensingen holdes på et forskriftsmessig nivå denne vinteren, og hvilke tiltak vil han tillate at kommunene kan få ta i bruk for å sikre innbyggernes helse?

Begrunnelse

Flere storbyer vil, når vinteren setter inn, igjen oppleve at vinterkulden sammen med høy lokal luftforurensing fører til dårlig luftkvalitet. Mange tiltak som gir effekt er langsiktige og kostnadskrevende. For å redusere luftforurensingen er det behov for kjøretøyteknologiske tiltak og trafikkreduserende tiltak og virkemidler (eks lavutslippssone og kjøretøy- og drivstoffavgifter) for å nå forskriftens krav og nasjonalt mål. I tillegg bør det legges til rette for at kommunene kan pålegge forurenser å gjennomføre akuttiltak.
En lavutslippssone er et geografisk avgrenset område hvor det gjelder særskilte Eurokrav (EUs avgasskrav) til kjøretøyene. En ordning med lavutslippssoner, hvor tunge kjøretøy med høye utslipp må betale en avgift for å kjøre i sonen, vil gi lastebileiere økonomiske insentiver til å bytte ut gamle biler med nye raskere enn ellers, eller til å bruke de nyeste bilene i en eventuell kjøretøyflåte innenfor sonen. Spørsmålet om lavutslippssoner har blitt grundig vurdert av Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. Utgangspunktet for arbeidet med lavutslippssoner har vært at lavutslippssoner ville bidra til å begrense lokale svevestøv- og NO2 -konsentrasjoner. Flere kommuner har signalisert at de ønsker å ta i bruk et slikt virkemiddel, men har pr. idag ikke mulighet til dette.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Luftkvaliteten er vesentlig forbedret de senere årene, og overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften forekommer nå først og fremst i de store byene. Været har stor betydning for den lokale luftforurensningen, særlig de mer akutte situasjonene som kan oppstå. Lite vind og vinterinversjon (inversjon vil si at temperaturen øker med høyden) hindrer utlufting og kan dermed gi høye forurensningsnivåer i perioder. Styrken på slike inversjoner varierer mye fra år til år.
For svevestøv er situasjonen vesentlig forbedret, selv om det fremdeles kan være fare for overskridelser av grenseverdien i noen byer. For NO2 er situasjonen mer sammensatt, og for eksempel i Oslo ser vi ikke en positiv utvikling de senere år. Dieselbiler har høyere utslipp av NO2 enn bensinbiler, og en høy andel dieselbiler i bilparken er den viktigste årsaken til overskridelser av grenseverdiene for NO2. NO2 utslipp fra nyere dieselbiler, særlig i bykjøring vinterstid, har vist seg å være vesentlig høyere enn det som var forventet.
I byer med overskridelser har det blitt utarbeidet tiltaksplaner for å bedre luftkvaliteten på kort og lang sikt. I noen kommuner er det også etablert varslingsrutiner ved høy forurensning og beredskapsrutiner for publikumsinformasjon og eventuelle strakstiltak. Statens vegvesen har som anleggseier deltatt i dette arbeidet. Når det gjelder de midlertidige strakstiltakene som kan settes i verk på kalde dager med inversjon, viser jeg til at Samferdselsdepartementet tidligere har klarlagt kommunenes rett til å innføre midlertidige trafikkregulerende tiltak på grunn av akutt luftforurensning med hjemmel i vegtrafikkloven § 7 annet ledd. Et eksempel på et slikt tiltak er kjøreforbud el. i perioder det er fare for og ved overskridelse av grenseverdiene etter forurensningsforskriften. Ved endring av vegloven § 27 annet ledd våren 2012 ble det også lagt til rette for at byområder med bompengeinnkreving kan øke bompengetakstene midlertidig i perioder det er, eller er fare for, overskridelse av grenseverdiene.
Bergen og Oslo hadde overskridelser av årsmiddel for NO2 i 2012, mens for timemiddel NO2 var det kun Oslo som hadde overskridelser. Mo i Rana og Trondheim hadde overskridelser av tillatt antall døgnmiddel over grenseverdien for PM10, mens ingen byer hadde overskridelser av årsmiddel for PM10.
For svevestøv er det satt i verk en rekke tiltak. Eksempler på dette er piggdekkgebyr, miljøfartsgrense og vegrenhold. Kombinert med lavere utslipp fra kjøretøy, har dette ført til at svevestøvnivåene har gått kraftig nedover. Trondheim har høye verdier av svevestøv. De ønsker ikke å innføre piggdekkgebyr, men har vedtatt andre tiltak i sin beredskapsplan. (Byen har 65 pst piggfriandel mot ca. 85 pst i Oslo og Bergen).
Når det gjelder NO2 ble det fra 2012 innført en NOx-komponent i engangsavgiften som har bidratt til å vri salget av nye biler tilbake mot bensin- i stedet for dieselbiler. Dette er et forsøk på å avbøte på situasjonen som oppstod etter den rødgrønne regjeringens omlegging av bilavgiftene i deres første periode. Videre må en merke seg at kjøretøy i kø slipper ut omtrent dobbelt så mye NO2 som i bykjøring. Det er derfor spesielt viktig i byene at det bygges ut infrastruktur og kollektivløsninger som bidrar til god trafikkavvikling og lite kø.
Samferdselsdepartementet har også lagt til rette for at kommunene kan ta i bruk flere virkemidler, noe som gir gode muligheter for å bedre den lokale luftkvaliteten. Regelverket for køprising trådte i kraft høsten 2011. Det er per i dag ikke tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag i vegloven § 27 til å miljødifferensiere takstene ved bompengeinnkreving, men slik differensiering kan gjøres etter regelverket om køprising. Det er imidlertid viktig å være klar over at trafikantbetalingssystemene som er i bruk i byområdene i dag foreløpig ikke er teknisk innrettet for miljødifferensiering (eller lavutslippssoner). En ny AutoPass-brikke, som teknisk sett vil kunne innebære en langt større mulighet for differensiering av takster, er under utvikling. Arbeidet skjer i regi av Statens vegvesen, og Samferdselsdepartementet følger utviklingen på dette området tett.
I tillegg til at kommunene har de ovennevnte virkemidlene til rådighet, så jobber også regionene i Statens vegvesen med en rekke tiltak for å bedre den lokale luftkvaliteten. Eksempler på tiltak de gjør er:

- Etablering og drift av målestasjoner for overvåkning av lokal luftkvalitet på representative målepunkter i de største byområdene.
- Samarbeid med kommunene om utarbeidelse om tiltaksutredninger (med bl.a. utredning av mulige tiltak, virkningsberegninger og kostnader) i henhold til forurensningsforskriften.
- Gjennomfører tiltak som ligger under vegmyndighetenes ansvar i henhold til tiltaksutredninger. Dette kan være kortsiktige tiltak som støvbinding og vegrenhold ved høye nivåer av svevestøv og gjennomføring av miljøfartsgrenser.
- Gjennomfører utredninger av mulige tiltak, samt kommunikasjon og veiledning om eksisterende tiltak.
- Samarbeid med kommunene om mer langsiktige tiltak knyttet til areal- og transportplanlegging for å redusere trafikkveksten og bidra til at målet om at veksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange.