Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:155 (2013-2014)
Innlevert: 02.12.2013
Sendt: 03.12.2013
Besvart: 11.12.2013 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): I Norge har vi en stor andel injiserende rusmisbrukere. Dette øker risikoen for overdosedødsfall, men også for spredning av smittsomme sykdommer. Det antas at 70 pst. av injiserende rusmisbrukere er smittet av hepatitt C. Kun et fåtall får diagnose og behandling. Ubehandlet kan sykdommen ha alvorlige konsekvenser.
Hva vil statsråden gjøre for at en større andel av de som er smittet av hepatitt C blir diagnostisert og får den behandlingen de trenger og har krav på?

Begrunnelse

Det er store utfordringer i tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige, til tross for at de har de samme rettighetene som andre pasienter.
Hepatitt C er i følge Verdens helseorganisasjon et globalt problem. I Norge antas det at ca. 20 000 - 30 000 personer er smittet. Mange som er smittet vet det ikke selv. Sykdommen kan hos hele 70 til 80 pst. få et kronisk forløp og føre til svært alvorlige helseplager som leversvikt og leverkreft.
Tidligere eller nåværende sprøytemisbrukere er den klart største risikogruppen for smitte. Det er viktig at de som kan ha blitt utsatt for smitte blir undersøkt og får diagnose og nødvendig behandling. Dette vil begrense videre smitte og spare den enkelte for store belastninger og samfunnet for store utgifter.
Bedre og enklere behandlingsmetoder gjør at det ligger særlig til rette for at rusmisbrukere som er i LAR, langtidsbehandling eller i fengsel følges opp og tilbys behandling for hepatitt C.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg enig med representanten Bollestad om at det er urovekkende at over 20.000 personer i Norge antas å ha hepatitt C. Vi må bidra til at alle de som trenger hjelp får den behandlingen og oppfølgingen de trenger, også personer som er rammet av eller står i fare for å bli smittet av hepatitt C. Regjeringen har derfor i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre, samt i regjeringserklæringen, lagt til grunn at vi vil løfte de som sitter nederst ved det helsepolitiske bordet; rusavhengige og personer med psykiske lidelser og deres barn og pårørende. Opptrappingsplanen for rusfeltet fra 2007 til 2012 ga ikke det løftet som trengtes. Derfor vil denne regjeringen ha en ny og forsterket innsats på rusfeltet.

Smittevernloven fastslår at enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp. I retten til smittevernhjelp ligger det at en som er smittet med hepatitt C har rett til medisinsk vurdering og utredning (diagnostikk), behandling, pleie og annen nødvendig smittevernhjelp. Andre nødvendige tiltak for personer med rusproblemer kan eksempelvis være tilbud om rehabilitering, eller forebyggende tiltak som å sørge for tilgang på rene sprøyter. For å sikre tilgangen på rene sprøyter, har en rekke kommuner opprettet ulike lavterskel helsetiltak som er rettet mot nettopp denne brukergruppen, som jobber aktivt med skadereduserende tiltak. Det deles ut mellom 1,5 og 2 millioner rene sprøyter i Norge årlig.

Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder allmennlegetjenester. Tilsvarende har alle pasienter rett til behandling i spesialisthelsetjenesten dersom de vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp. Dette gjelder også pasienter som har fått påvist hepatitt C og som trenger behandling for dette.

Det er kjent at det forekommer ulovlig bruk av rusmidler, herunder injisering, også i fengsel. Dersom helsepersonell får informasjon om, eller mistenker at en innsatt injiserer rusmidler og/eller har en smittsom sykdom, er det viktig at vedkommende tilbys smitteveiledning, samt motiverende samtaler om sitt rusmiddelproblem. Behovet for behandling for rusmiddelproblemene må vurderes.

Når det gjelder spørsmålet om utdeling av rene sprøyter i fengsel, er det mange hensyn som må veies opp mot hverandre. Det skal tas hensyn til de innsattes rett til smittevern, og dette må veies opp mot hensynet til ansattes sikkerhet, forbudet mot bruk av narkotika og målet om narkotikafrie fengsler. Jeg er skeptisk til å tillate dette nå. Det var også vurderingen etter en grundig prosess i departementet tidligere. I høringsrunden om å tillate utdeling av sprøyter i fengsel som Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2009, var det sterk uenighet blant høringsinstansene. Blant annet var de ansatte i fengslene mot utdeling av sprøyter.

Bakgrunnen for forslaget om å dele ut sprøyter er innsattes rett til smittevern. Da departementet besluttet å si nei til utdeling av sprøyter, ble det særlig lagt vekt på at det ifølge Folkehelseinstituttets overvåkningsdata er grunn til å tro at tiltaket vil ha liten smittevernmessig gevinst.

Behandlingen av hepatitt C har frem til nå har vært beheftet med omfattende bivirkninger. Nye, effektive medikamenter uten vesentlige bivirkninger vil kunne gi helsevesenet og rusomsorgen mulighet til å møte dette problemet på en mer effektiv måte enn tidligere. Infrastrukturen for bedre behandling er til stede bl.a. i form av legemiddelassistert rehabilitering, i form av rusmestringsenheter i fengslene, en styrket fengselshelsetjeneste, samt lavterskel helsetilbud til rusavhengige i kommunene.

Helsedirektoratet har nylig gjennomført et seminar om hepatitt C (epidemiologi og behandling; nå og i framtida). Vi vil i samarbeid med Helsedirektoratet og fagfeltet vurdere om det er behov for en forsterket innsats på dette området. I den forbindelse er det viktig å presisere at hepatitt C ikke utelukkende er et helseproblem knyttet til injiserende rusmiddelbruk. Dette vil jeg eventuelt komme tilbake til, og et slikt arbeid kan vurderes i sammenheng med regjeringens arbeid med utvikling av en ny opptrappingsplan for rusfeltet.

Personer med rusproblemer som injiserer har ofte sammensatte helseproblemer, der hepatitt C bare utgjør ett av mange. Jeg er enig med representanten Bollestad i at diagnostisering og behandling av dette er viktig, men jeg mener vi i større grad må se hele personen som har et rusavhengighetsproblem. Vi må derfor etterstrebe et bedre oppfølgingstilbud til alle som har et rusproblem, og som også kan medføre at flere blir diagnostisert og får behandling for sin hepatitt C.