Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:187 (2013-2014)
Innlevert: 09.12.2013
Sendt: 10.12.2013
Besvart: 13.12.2013 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Vil statsråden revurdere endringene i permitteringsreglene for å unngå at flere arbeidsplasser i fastlandsindustrien går tapt?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2014 foreslo regjeringen å endre arbeidsgiverperioden ved permittering fra 10 til 20 dager, som skal gjelde for både hel og delvis permittering. Samtidig reduserer regjeringen permitteringsperioden fra 30 til 26 uker. Forslagene kan øke bedriftenes kostnader ved permittering med opp til 50 pst. Vi opplever nå at flere bedrifter varsler at de må benytte seg av oppsigelser i stedet for permitteringer pga. innstrammingene i permitteringsregelverket. Ved Scana Steel Stavanger AS sitt stålverk på Jørpeland mister nå inntil 20 av 220 arbeidstakere jobben. Som et resultat vil bedriften miste verdifull kompetanse, og det er fare for flere oppsigelser. Til Stavanger Aftenblad henviser administrerende direktør til endringer i permitteringsreglene som bakgrunn for oppsigelsene:

«- Disse reglene tar fra oss et virkemiddel vi ellers ville brukt nå i stedet for oppsigelser.»

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Som et svar på problemene under finanskrisen i 2008/2009 ble permitteringsregelverket gjort mer sjenerøst. I 2009 var det på det meste over 18 000 helt eller delvis permitterte. I november 2013 var omfanget redusert til under 3000. Situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier at permitteringsregelverket bør strammes inn. Et for sjenerøst permitteringsregelverk kan gi store samfunnsøkonomiske kostnader.
I statsbudsjettet for 2014 foreslo Regjeringen å øke bedriftenes arbeidsgiverperiode fra 10 til 20 dager og redusere den perioden arbeidsgivere er fritatt fra lønnsplikt og de permitterte mottar dagpenger (trygdeperioden) fra 30 til 26 uker. Stortinget ga sin tilslutning til dette.
Permitteringsregelverket kan ses på som en forsikringsordning som innebærer at myndighetene bærer store deler av bedriftenes risiko knyttet til svingninger i aktiviteten. Et regelverk som ikke tilpasses arbeidsmarkedssituasjonen kan lede til at bedrifter i for liten grad tilstreber å holde aktiviteten oppe og motvirke usikkerhet for de ansatte. Det kan gi unødige permitteringer og lede til at arbeidstakere blir gående uvirksomme.
Arbeidsgiverperioden i permitteringsregelverket er å betrakte som en egenandel og har til hensikt å hindre slike uheldige tilpasninger. En økning av arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager innebærer en skjerping av kostnadene knyttet til å permittere. Det gir arbeidsgiverne en grunn til å søke og unngå permitteringer for eksempel når arbeidsgiverne ønsker å beholde kompetanse i bedriften.
Lange ledighetsperioder og permitteringsperioder kan ha uheldige konsekvenser, både for de permitterte selv og for arbeidsmarkedet. En lang periode utenfor arbeidslivet kan svekke muligheten til både å komme tilbake til sin opprinnelige jobb og til å komme over i andre jobber. Mange permitterte er lite aktive arbeidssøkere. Det bidrar til å redusere det samlede arbeidstilbudet. Et regelverk som gir færre permitterte, kan gi noen flere oppsigelser, men også et økt tilbud av arbeidskraft og dermed høyere samlet sysselsetting. Dessuten vil det stimulere arbeidsgiverne til å anstrenge seg sterkere for å unngå permitteringer. De som etter endt trygdeperiode ikke kommer tilbake til sin gamle bedrift vil komme bedre ut med kortere maksimal permitteringslengde. Mange i denne gruppen vil komme tidligere i gang med jobbsøking og de vil ha brukt opp en mindre del av sine dagpengerettigheter når de starter letingen etter ny jobb..
Myndighetene skal legge til rette for at arbeidskraften utnyttes på en effektiv måte, at sysselsettingen blir høy og færrest mulig opplever lange perioder utenfor arbeidslivet. Etter min vurdering vil den vedtatte innstrammingen i permitteringsregelverket være et skritt i en slik retning.