Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:357 (2013-2014)
Innlevert: 06.02.2014
Sendt: 06.02.2014
Besvart: 18.02.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Jeg har blitt gjort oppmerksom på at det under den rød-grønne regjeringen har blitt gitt dispensasjon på deler av rv 3 i Åmot kommune i Hedmark, til å bygge med 10,5 m bredde i stedet for anbefalte 12,5 m bredde, som vegnormalen tilsier.
For å fastslå hvor utbredt denne praksisen har vært, lurer jeg på om statsråden kan fremskaffe oversikt over tilfeller hvor man i perioden 2009-2013 har dispensert på anbefalt sikkerhet og standard?

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Planlegging av vegprosjekter skjer med utgangspunkt i de til enhver tid gjeldende vegnormaler. Reviderte versjoner av vegnormalene får ikke tilbakevirkende kraft dersom reguleringsplan er vedtatt. Statens vegvesen opplyser at reguleringsplanen for rv 3 Åsta bru med tilstøtende veg ble vedtatt 25. januar 2012. På det tidspunktet tilsa vegnormalene at veger med ÅDT 4 000 – 8 000 kjøretøy i dimensjoneringsåret (20 år etter planlagt trafikkåpning) skulle bygges med vegbredde 10 m og uten midtrekkverk. Revidert versjon av vegnormalene der innslagspunktet for bygging av veg med vegbredde 12,5 m og midtrekkverk ble senket til ÅDT 6 000 kjøretøy, trådte først i kraft 14. oktober 2013. Vegbredden er altså i dette tilfellet i tråd med de da gjeldende vegnormalene, og er ikke basert på dispensasjon.

For å gjøre vegen sikrere mot møteulykker, særlig på grunn av mye tungtrafikk på strekningen, søkte regionvegkontoret om å få etablere midtrekkverk på strekningen uten å øke vegbredden. Vegdirektoratet godkjente dette som et prøveprosjekt, jf. omtale i Prop. 1 S (2011-2012). Dette avviket betyr altså å bygge midtrekkverk på en veg som normalt ikke skulle hatt et slikt trafikksikkerhetstiltak.

For riksveger er det Vegdirektoratet som fatter vedtak om fravik fra vegnormalene ved bygging av ny veg og større ombygginger av eksisterende veg. Dette skjer etter fast-lagte rutiner, jf. nærmere omtale på Statens vegvesens internettsider (www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker/Fravik). Søknader om fravik er gjenstand for grundige og faglige vurderinger før beslutning tas. Alle fravikssøknader vurderes spesielt med hensyn til sikkerhet. Dersom fravik godkjennes, legges det alltid opp til kompenserende tiltak for å løfte sikkerheten til tilnærmet samme nivå som vegnormalstandard. Fravik fra vegnormalene skal derfor normalt ikke føre til redusert sikkerhet.

Statens vegvesen opplyser at det ikke er utbredt praksis å tillate redusert vegbredde i forhold til vegnormalstandard.