Skriftlig spørsmål fra Abid Q. Raja (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:386 (2013-2014)
Innlevert: 12.02.2014
Sendt: 13.02.2014
Besvart: 21.02.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Abid Q. Raja (V)

Spørsmål

Abid Q. Raja (V): Hvordan vil statsråden bygge videre på den verdensledende kompetansen Norge har på nullutslippsferger, og vil det blitt satt krav til bruk av null- eller lavutslippsteknologi for de kommende fergeanbudene, slik det er slått fast i regjeringserklæringen?

Begrunnelse

Den første nullutslippsfergen er under bygging av det norske verftet Fjellstrand og settes i drift på Lavik-Opdal sambandet fra 1.1.2015. Dette blir den første bilfergen i verden som drives helt på utslippsfri fornybar strøm. Norge har verdensledende kompetanse på avanserte batteri- og hybridsystemer for skip igjennom bl.a. dette prosjektet. For å ha gode muligheter for å videreutvikle denne ledende kompetansen og næringsutvikling på dette i Norge, trengs det hjemmemarked for flere slike prosjekter.

Ni riksvegfergesamband skal lyses ut på anbud i 2014. Sambandene som skal lyses ut er over halvparten av riksvegferjesambandene og de vil bli lyst ut med kontrakter på åtte til ti år. Flere av fergesambandene kan være godt egnet for elektrisk batteriferge eller andre fornybare nullutslippsløsninger. Regjeringen har derfor en historisk mulighet til å redusere utslipp og bidra til miljøvennlig teknologiutvikling.

I regjeringserklæringen er det slått fast at Regjeringen vil:

«Utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøretøy, og alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog, benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette»

samt

«Sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger»

I svar til Stortingsrepresentant Raja den 28. november 2013 om fergesambandet Moss-Horten svarer samferdselsministeren at det er viktig å stille strenge miljøkrav ved alle offentlige anskaffelser, og at regjeringen vil utnytte de mulighetene som ligger i regelverket for offentlige anskaffelser til å skjerpe kravene. I svaret varslet ministeren at regjeringen vil fremme forslag til ny forskrift på dette i nær fremtid, med hensikt å gi økt etterspørsel som skal stimulere produsenter til å utvikle ny teknologi.

Dersom den varslede nye forskriften ikke blir fullført tidsnok for de kommende fergeanbudsutlysningene, er det like fullt viktig at det settes spesifikke krav i disse som ivaretar regjeringens mål om lav- eller nullutslippsteknologi og til å stimulere produsenter til å utvikle ny teknologi. Et hensiktsmessig anbudskrav vil være å stille krav til fornybart drivstoff. 100 % på de sambandene der det er teknisk mulig og en minimumandel på lengre samband der batteridrift alene ikke er egnet i dag, sammen med en tilstrekkelig miljøvekting i anbudet for å få til de beste miljøløsningene.

For å beholde rollen som verdensledende på nullutslipps skipsløsninger og de næringsmulighetene det gir for det sterke kompetansemiljøet vi har i Norge på dette, er det viktig med nye prosjekter nå som kan videreføre og videreutvikle løsningene som disse selskapene kan levere.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: De kommende riksvegferjeanbudene er viktige både for å gjennomføre regjeringens mål om ta i bruk og utvikle ny lav- og nullutslippsteknologi, og for å beholde og videreutvikle den verdensledende kompetansen som aktører i Norge har på dette feltet. Regjeringen ønsker å benytte ferjeanbudene til å utvikle nye miljøvennlige maritime løsninger.

Av den politiske plattformen for regjeringen går det blant annet fram at regjeringen vil

• utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøretøy, og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog, benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette

• sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger

Regjeringen kommer til å følge opp disse punktene i de riksvegferjeanbud som lyses ut for konkurranse framover. Over halvparten av riksvegferjesambandene skal lyses ut i 2014. Det er teknisk mulig med lav- eller nullutslippsteknologi på samtlige av disse sambandene, men regjeringen har ikke tatt stilling til hvilken utlysningsstrategi som skal benyttes for å få mest miljøinnovasjon per satset krone. Ulike utlysningsstrategier vil innebære forskjellig grad av teknisk og økonomisk risiko, og vil måtte innpasses i det generelle økonomiske opplegget til regjeringen.

Staten har i lang tid brukt riksvegferjedrifta som instrument for å fremme utviklingen av miljøvennlige løsninger i den maritime industrien. Her kan nevnes satsingen på gassdrevne ferjer som kan redusere CO2-utslippene med over 20 % i forhold til konvensjonelle diesel- ferjer. I dag er 13 fartøy i riksvegferjedrifta og 6 fartøy i fylkesvegferjedrifta basert på gassdrift. I tillegg vil verdens første 100 % batteridrevne bilferje bli satt i drift på sambandet Lavik - Oppedal fra januar 2015, som følge av en statlig utviklingskontrakt. Anbudsprosessen med utviklingskontrakt viste at det er mulig med lav- og nullutslippsteknologi på ferje. Prosessen viste også at norsk maritim industri er langt fremme på maritim lavutslipps- teknologi.

Vekting av miljøkriterier i ferjeanbudene er et godt verktøy for å stimulere til innovasjon og konkurranse om de beste miljøløsningene. Bruk av miljø som evalueringskriterium vil sikre en viss kostnadseffektivitet i tiltakene, men vil ikke alene sikre at det blir tatt i bruk og utviklet nullutslippsløsninger. For ferjesambandet Moss - Horten, som nå skal lyses ut på anbud, er klima og energieffektivitet gitt en vekt på 15 prosent ved evalueringen av tilbudene. Regjeringen ønsker også å benytte slike evalueringskriterier med vekting av miljøkrav i de kommende riksvegferjeanbudene.

I Nasjonal transportplan for perioden 2014 - 2023 (NTP) legges det opp til å videreføre praksisen med teknologinøytralitet. I meldinga heter det blant annet: «I nye utlysningsrunder av riksvegferjedriften vil det legges opp til å stille utslippskrav framfor krav til en spesifikk framdriftsteknologi. På denne måten gis det rom for utvikling av bruk av ny teknologi.» I Stortingets innstilling til planen var det ingen innvendinger mot dette.

Statens vegvesen arbeider for tida med konkurransegrunnlag for de nye anbudene. I den sammenhengen vurderes hvordan miljøkravene skal utformes konkret. Det vurderes om det skal stilles krav til fornybart drivstoff, og hvordan dette eventuelt skal vektes mot andre kriterier (f.eks. energieffektivitet og NOx-utslipp). Klimautslipp per utseilt distanse vurderes også, som krav i konkurransen eller som tildelingskriterium. Overordnet vil kravene utformes slik at det åpnes for fleksibilitet og konkurranse mellom ulike tekniske løsninger.

La meg til slutt påpeke at kostnadene ved ferjeanbud har økt kraftig i det siste. I flere fylker opplever man en kostnadsøkning som er mange ganger høyere enn generell prisvekst i samfunnet. Samtidig opplever mange ferjesamband en vesentlig økning i trafikken. På flere strekninger klages det over for liten kapasitet. Vi må dermed sikre at vi ivaretar både framkommelighet og miljøaspektet når nye kontrakter inngås. Det er derfor viktig at vi finner en god balanse mellom å stimulere til utvikling og implementering av ny, framtidsrettet teknologi samtidig som vi sørger for at eksisterende fartøy utnyttes på en fornuftig måte. Det er ikke god miljø- og ressursutnyttelse dersom nesten nye ferjer skrotes.