Ruth Grung (A): Det er stor forskjell på de offentlige ressursene som brukes på praksisopplæring av leger i spesialisthelse kontra primærhelse. Spesialisthelsetjenesten er også langt bedre organisert. Opplæringen samsvarer ikke med intensjonene i Samhandlingsreformen med økt fokus på tidlig innsats og kommunehelse. Dette har konsekvenser på kvaliteten i opplæringen og rekruttering.
Hva vil helseministeren gjøre for at fremtidens leger får like god opplæring i primær- som spesialisthelsetjenesten?
Begrunnelse
For å nå målene i samhandlingsreformen og spesielt intensjonene med økt grad av tidlig innsats, forebygging og fokus på primærhelsetilbudet, er det avgjørende at dette også følges opp i innholdet og organisering av opplæringen av fremtidige leger. De regionale helseforetak har utdanningsoppgaver som én av fire lovfestede oppgaver, og finansiering av studentveiledningen inngår i foretakenes basisbevilgning. For Helse Vest utgjør dette ca. 150 Mill kr.
Helse- og omsorgsloven gir kommunene plikt til å medvirke til opplæring, men det er ikke tilsvarende øremerkede midler for å tilrettelegge for tilsvarende god kvalitet i opplæringen av leger i de oppgavene som ligger til primærhelsetilbudet. Jeg er kjent med at Universitetet i Bergen har brukt 3 millioner av egne midler til å styrke opplæring innen primærhelse.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er svært sammensatt både i innhold og organisering. Fastlegene utgjør en viktig del av primærhelsen, men består hovedsakelig av selvstendig næringsdrivende. Legevakt, sykehjem, skole- og helsetjeneste, lokalmedisinske sentre, tilsyn er eksempler på mangfoldet i oppgavene som kommunene har ansvar for. Samhandlingsreformen vektlegger også økt kompetanse på tverrfaglig samarbeid og bedre kommunikasjon med pasienter og pårørende.
Stoltenberg regjeringen satt ned to arbeidsgrupper med mandat til å vurdere opplæringen som følge av Samhandlingsreformen. Den ene er tverrdepartemental og skal gjennomgå finansielle ordninger og lovgivingen for legestudentenes praksisutdanning, spesielt med sikte på å få flere praksisplasser i kommunene. Den andre arbeidsgruppen skal se på innholdet og organisering for alle helse- og sosialfaglige profesjoner, og utarbeide forslag til kriterier for kvalitet og relevans. Det ryktes at arbeidet i gruppene har stoppet noe opp som følge av regjeringsskifte.