Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:555 (2013-2014)
Innlevert: 19.03.2014
Sendt: 20.03.2014
Besvart: 28.03.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Mange rusavhengige og psykisk syke melder om at tilbudene de mottar i sine kommuner ikke bidrar til noen bedring av deres livssituasjon, men at kommunene likevel er motvillige til å se på andre tilbud som kan være mer hensiktsmessige.
Hvordan mener statsråden at det kan legges bedre til rette for at hver enkelt bruker får det tilbudet som passer best for han eller henne?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. I samsvar med kommunelovens prinsipper bygger helse- og omsorgstjenesteloven på at den enkelte kommune selv avgjør hvordan tjenesten skal organiseres ut fra lokale forhold og behov. Det er videre den enkelte kommune som selv avgjør i hvilken utstrekning den ønsker å benytte seg av private aktører til å utføre ulike oppgaver som lavterskeltilbud eller oppfølgingstjenester i hjemmet.

Mennesker med rusproblemer og/eller psykiske problemer har de samme pasientrettighetene på lik linje med alle andre pasientgrupper. Etter pasientrettighetsloven § 2-1a har alle pasienter og brukere rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Videre heter det i loven at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med pasienten, og at det skal legges stor vekt på hva pasienten mener. Kommunene har et omfattende ansvar for tjenester til personer med rusproblemer og eller psykiske lidelser. Ansvaret følger av helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene kan omfatte legetjenester, hjemmesykepleie, praktisk bistand, rådgivning og veiledning, støtteopplegg, bolig og evnt. oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosial- og arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med Individuell plan og oppfølging før, under og opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel mv.

Som representanten Kjønaas Kjos viser til er det fortsatt slik at mange med rusproblemer og/eller psykiske lidelser som opplever at de ikke får de tjenestene de har behov for og krav på, og at tjenestene ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset de problemer den enkelte har. Samtidig viser også erfaringene at mange får god hjelp.

Brukerperspektivet er helt sentralt i utviklingen av tjenestene. Mens brukermedvirkning på systemnivå er godt etablert, blant annet gjennom helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven, tror jeg det fortsatt er en vei å gå før brukerne alltid får medvirke reelt på individnivå i møte med tjenesten. Jeg mener at pasienter, brukere og pårørende er like viktige som fagfolk og politikere i arbeidet med å utvikle tjenestene. Vi må sette de det gjelder i sentrum. Dette vil være førende i vårt arbeid med å utvikle tjenester for alle brukergrupper.

I tråd med regjeringsplattformen, satser vi på området psykisk helse. Vi vil bl.a. bygge ut gode og tilgjengelige lavterskeltilbud i kommunene. Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om primærhelsetjenesten i kommunene. Meldingen skal bygge på samhandlingsreformens mål og ses i sammenheng med kommunereformen. Psykisk helsearbeid og rusarbeid vil være sentrale tema i denne meldingen.

Vi har tatt initiativ til å utarbeide en ny opptrappingsplan, og er nå inne i en oppstartsfase av arbeidet. Tiltak for å bedre rettighetene for personer med rus og eller psykiske lidelser er åpenbart et tema vi vil vurdere i arbeidet med en ny opptrappingsplan. Vi må sikre at informasjon om den enkeltes rettigheter og kvaliteten på tjenestene er lett tilgjengelig, blant annet på portalen helsenorge.no. Videre skal vi satse sterkere på å utvikle kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre, og vi trenger flere mål på resultater av behandling og oppfølging. Pasient- og brukeropplevd kvalitet må være en naturlig og integrert del av dette arbeidet.

Videre er det behov for å understøtte kommunenes arbeid på feltet. Reversering av innlemmingen av tilskudd til kommunalt rusarbeid som ble gjennomført i Prop 1 S Tillegg 1 (2013-2014), er et sentralt tiltak for å styrke kommunene i den kommende opptrappingsplanen. I tilskuddet til kommunalt rusarbeid er det i regelverket for ordningen krav om brukermedvirkning på både individ og systemnivå knyttet til tildelingen av tilskudd. Helsedirektoratets veileder for lokalt rusarbeid og psykisk helsearbeid for voksne i kommunen vil også være et viktig verktøy for kommunene i deres arbeid med målgruppen.

Det tar noe tid å utarbeide en ny opptrappingsplan, og arbeidet vil kreve en tett dialog med brukere og pårørende, fagmiljøene og interesseorganisasjonene.