Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:648 (2013-2014)
Innlevert: 07.04.2014
Sendt: 08.04.2014
Besvart: 22.04.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Kan helseministeren bekrefte at det ikke er aktuell politikk for regjeringen å gå inn for avvikling av helsetiltak for papirløse migranter, eller innføre noen form for meldeplikt i tilknytning til slike tiltak?

Begrunnelse

I Oslo drives et helsesenter for papirløse migranter, av ideelle organisasjoner. I Bergen startes det nå opp et lignende tilbud, drevet av frivillig helsepersonell. I et utspill i NRK Dagsrevyen forrige uke ga Fremskrittspartiet, ved stortingsrepresentant Mazyar Keshvari, uttrykk for at disse helsetiltakene bør avvikles. Eventuelt vil representanten innføre en meldeplikt for helsepersonell, slik at de ikke lenger kan garantere papirløse som trenger helsehjelp at deres identitet vil bli holdt skjult. Utspillet har skapt betydelig uro, og det er derfor nødvendig med en avklaring om regjeringens holdning. De frivillige som driver disse tilbudene gjør det i tråd med både grunnleggende humanitære prinsipper og like grunnleggende medisinsk etikk. De trenger klar beskjed om at de fortsatt vil få drive dette arbeidet, uten noen forsøk fra myndighetene på avvikling eller innføring av meldeplikt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Grensen mellom lovlig humanitær bistand til utlendinger med ulovlig opphold og hva som kan rammes som straffbar medvirkning til ulovlig opphold er klargjort i utlendingsloven. Det kan bare i helt spesielle tilfeller regnes som straffbart å yte humanitær bistand til utlendinger med ulovlig opphold. For det første er det et vilkår at den som yter bistand, har til hensikt å hjelpe utlendingen med å unndra seg plikten til å forlate landet. For det andre må hjelpen ha vanskeliggjort myndighetenes muligheter til å sende personen ut av landet.

Dette betyr at hjelp som humanitære organisasjoner og frivillig helsepersonell åpent tilbyr til personer uten lovlig opphold ikke rammes som medvirkning til ulovlig opphold, men anses som lovlig humanitær bistand. Jeg kan på denne bakgrunn bekrefte at det ikke er aktuell politikk for regjeringen å gå inn for avvikling av helsetiltak for personer uten lovlig opphold. Jeg vil imidlertid understreke at dette er tiltak som er av en slik natur at de, hvis de skal finnes, må drives av ren frivillig innsats. Det er ikke en offentlig oppgave å gi helsehjelp ut over det vi er forpliktet til.

Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket har nærmere regler om hva personer uten lovlig opphold har krav på. Alle har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente m.m.. Med hjelp som ikke kan vente, tenkes på situasjoner der pasientens tilstand er slik at det i løpet av kort tid mest sannsynlig vil oppstå behov for øyeblikkelig hjelp. Personer uten lovlig opphold skal som hovedregel selv betale for helsehjelpen, men det er ikke anledning til å kreve forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp og helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente.

Jeg mener at begrepet ”papirløse migranter” er misvisende. Personer som oppholder seg ulovlig i Norge, er ikke nødvendigvis papirløse. Enten har de ikke forholdt seg til vedtak om å reise ut av landet, eller de har ikke bidratt til utreise. Å bruke begrepet ”papirløse migranter” er med på å skape en forestilling om at dette er personer som oppholder seg i Norge og selv ikke er ansvarlige for det. Dette er regjeringen uenig i. Personene er selv ansvarlige for den situasjonen de er i, de bør rette seg etter lovlige vedtak om utreise og bidra til utreise.

Forslag om meldeplikt for helsepersonell når personer uten lovlig opphold ber om helsehjelp, illustrerer behovet for en tydelig rolleavklaring i disse sakene. Helsepersonell skal yte helsehjelp, mens innvandringsmyndighetene og politi skal håndheve statens innvandringspolitikk.

Helsepersonell er underlagt strenge regler om taushetsplikt. Dette gjelder uavhengig av om en person oppholder seg lovlig eller ulovlig i Norge. Taushetsplikten er begrunnet med at den er nødvendig for tillitsforholdet mellom behandler og pasient, noe som er en forutsetning for å yte forsvarlig helsehjelp. Taushetsplikten er også begrunnet med at den er nødvendig for å unngå at personer som trenger helsehjelp, unnlater å ta kontakt med helsetjenesten av frykt for at opplysninger da blir oversendt for eksempel innvandringsmyndigheter eller politi.

Etter dagens regelverk skal det mye til før helsepersonell kan utlevere taushetsbelagte opplysninger til utenforstående. Bare helt unntaksvis har helsepersonell adgang til å varsle politi om straffbare handlinger som er eller vil bli begått. Slik jeg vurderer det, er dagens regelverk balansert og godt. Det er ikke aktuell politikk for regjeringen å foreslå endringer for å gi helsepersonell utvidet rett eller plikt til å melde fra til innvandringsmyndigheter eller politi i disse sakene.