Skriftlig spørsmål fra Jorid Holstad Nordmelan (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:666 (2013-2014)
Innlevert: 10.04.2014
Sendt: 10.04.2014
Besvart: 24.04.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Jorid Holstad Nordmelan (A)

Spørsmål

Jorid Holstad Nordmelan (A): Vil statsråden vurdere å endre praksis i Statens Pensjonskasse, slik at enke- eller enkemann som tilfredsstiller kravene i arveloven til samliv og felles barn blir å falle inn under unntaket fra regelen for enke- eller enkemannspensjonen?

Begrunnelse

Regelen for enke- eller enkemannspensjonen står i kapittel 7 i lov om statens pensjonskasse. Formålet med enke- eller enkemannspensjonen er å delvis oppveie inntektstapet for familien. I dette ligger det at det ikke minst er barna som vil merke inntektstapet, ikke bare enken eller enkemannen. Til tross for fristregler gis det åpning for å gi pensjon når ”særlige grunner” foreligger. Formålet med fristreglene i bestemmelsen er å sikre at inntektsbortfallet er knyttet til en inntekt å regne med for familien. Dersom ekteskapet har vart kortere tid enn ett år, legges det til grunn at det er så liten grad av innretning, at inntektstapet får beskjeden betydning. Modellen traff godt i den tid hvor samliv startet etter inngåelse av ekteskap. I 1975 skrev professor Kirsti Strøm Bull derimot om det papirløse ekteskapet og konstaterte at Sverige i sin lovgivning, hadde kommet mye lengre enn Norge med å likestille samboende med ektefeller. Senere er det skjedd mye også i norsk lovgivning blant annet ved endring av arveloven, men fortsatt tillegges papiret avgjørende vekt innenfor enkelte områder. Det er likevel realitetene lovgiver ønsker å ivareta. Med en slik praksisendring vil regelen treffe på en måte som er i samsvar med folks rettsfølelse og Stortingets ønske. For barna bør det ikke være forskjell basert på om foreldrene var gift eller samboende og om de ble gift etter kort eller lang tids samboerskap. En regelendring bør imidlertid ta sikte på full likestilling mellom gifte og samboende som oppfyller arvelovens krav.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Spørsmålet som tas opp gjelder enke- og enkemannspensjon i Statens pensjonskasse. Det er etter loven et krav om ekteskap for å kunne omfattes av reglene. Det framgår av loven at slik pensjon ikke skal gis når medlemmet dør innen ett år etter at det fikk tilsetting med rett til medlemskap i Pensjonskassen, eller innen ett år etter at ekteskapet ble inngått og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av på ved tilsettingen eller vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. Bakgrunnen for regelen er å unngå pensjonsmessig tilpasning i situasjoner der et medlem lider av en alvorlig sykdom som innen kort tid vil kunne utløse rett til etterlattepensjon. Dersom sykdommen ikke var kjent, verken for avdøde eller gjenlevende, gjelder ikke begrensningen om minst ett års tilsetting/ekteskap. I slike tilfeller, og i tilfeller der dødsfallet skyldes andre årsaker enn sykdom, er medlemmet altså forsikret fra første dag vedkommende ble medlem av pensjonsordningen.

I tilfeller der sykdommen var kjent, og medlemmet dør av sykdommen før ett år etter tilsettingen eller ekteskapsinngåelsen, kan Statens pensjonskasses styre likevel gi hel eller delvis pensjon i disse tilfellene når særlige grunner taler for det. Styret har behandlet flere slike saker og det har gjennom årene blitt etablert en praksis for hvilke momenter og omstendigheter som vektlegges ved bruk av unntaksbestemmelsen.

Den omtalte karensbestemmelsen for ektefellepensjon, gjelder ikke for retten til barnepensjon. Det er med andre ord ingen krav til minste tilsettingstid for at barnepensjon tilstås. Det er heller ikke krav om at foreldrene var gift. Barnepensjon ytes til hvert av barna og utgjør

15 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid. Slik pensjon gis frem til barnet er 20 år.

Jeg viser for øvrig til mitt svar 13. mars 2014 på skriftlig spørsmål nr. 503 fra stortingsrepresentant Karin Andersen, og 8. april 2014 på skriftlig spørsmål nr. 639 fra stortingsrepresentant Arild Grande om den aktuelle bestemmelsen i lov om Statens pensjonskasse, og det framtidige arbeidet med å gjennomgå etterlatteytelsene i folketrygden og tjenestepensjonsordningene. Selv om etterlatteytelsene bør vurderes i et helhetlig perspektiv, vil jeg likevel vurdere om det uavhengig av dette kan være grunnlag for å endre reglene i Statens pensjonskasse på dette punkt.