Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:687 (2013-2014)
Innlevert: 23.04.2014
Sendt: 24.04.2014
Besvart: 02.05.2014 av utenriksminister Børge Brende

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Syrias befolkning lider. Utenriksministeren uttrykker bekymring, det er prisverdig. Jeg etterlyser oppfølging av bekymringen.
Hva mener utenriksministeren er god hjelp i den aktuelle humanitære krisen, vil han ta initiativ til å øke overføringene og ta imot flere flyktninger, og hvordan vurderer han sin egen og regjeringens rolle som normdannere for å bidra til økt forståelse av den svært alvorlige humanitære katastrofen i Syria?

Begrunnelse

Høyre og Fremskrittspartiet kuttet i verdens matvareprogram i sitt budsjettforslag til Stortinget for 2014. Den humanitære krisen var da godt kjent i FN og for regjeringen. Det var et normgivende signal.
Mer enn 120 000 mennesker er drept, 9 mill. på flukt. 12 mill. er rammet av verdens verste krig.
Jan Egeland i Flyktningehjelpen og flere etterlyser større engasjement for det som skjer, og ber om en milliard i revidert for å avhjelpe denne store katastrofen, som ikke bare rammer dagen befolkning, men får dramatiske konsekvenser for barn og unges framtid. Det samles inn millionbeløp i fagbevegelse og frivillige organisasjoner.
Regjeringen og utenriksministeren er viktige aktører for å bidra til økt oppmerksomhet og økt forståelse for internasjonal solidaritet generelt og for denne enorme katastrofen spesielt. Utenriksministerens engasjement er stort, men hvordan er det med gjennomføringskraften?
Revidert statsbudsjett kommer i mai.
Det er en anledning for regjeringen til å vise at deres bekymring går ut over verbal støtte og forståelse. Jeg håper utenriksministeren vil lytte til de frivillige organisasjonene, og at vi får andre normsignaler og konkrete tiltak enn det som kom fra regjeringen i det ordinære budsjettet.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen er svært bekymret over en av de verste humanitære krisene i vår tid. Et klart uttrykk for dette er at Norge er den sjette største bidragsyteren når det gjelder å avhjelpe humanitær nød som følge av konflikten i Syria. Vi er med på å legge press på partene for å få til en politisk løsning og gjør alt vi kan for å sikre at flere får tilgang til humanitær hjelp. Vi bidrar til å fjerne kjemiske våpen fra syrisk jord, slik at de aldri igjen kan brukes mot sivile.
Verdenssamfunnet må ta ansvar. Mye tyder på at konflikten fortsatt vil være langvarig. Også Norge må være forberedt på å bidra mer. Et historisk høyt bistandsbudsjett på 31,5 milliarder kroner for 2014 bekrefter Regjeringens vilje til å bidra til utvikling og til å stille opp når humanitære kriser rammer.
Det syriske folket er fanget i en blodig krig som ikke viser tegn til å avta. Det finnes ingen militær løsning. Det er helt nødvendig med en politisk løsning, og det haster for de sivile, som betaler prisen. Regjeringen vil fortsette å bruke alle anledninger til å legge press på dem som har innflytelse i Syria til å få slutt på voldshandlingene.
Ved giverkonferansen i Kuwait i januar lovet regjeringen 460 millioner kroner i humanitær støtte til ofrene for Syria-krisen. Norge prioriterer støtte til helse, utdanning, husly, vann og sanitære forhold, samt utlevering av matvarer og annen nødhjelp. Beskyttelse av sivile står sentralt i alt vi gjør.
Det er nettopp gitt støtte på 10 millioner kroner gjennom Norges Røde Kors, som i samarbeid med Syrisk Røde Halvmåne vil bygge opp en beredskap for matvareleveranser til områder som har vært beleiret i lang tid når og hvis lokale våpenhviler gjør det mulig å frakte inn mat.
Norge opprettholder støtten til Verdens matvareprogram på samme nivå i 2014 som i 2013 på 245 millioner kroner. Av dette vil 25 millioner kroner vil øremerkes Syria. Verdens matvareprogram er en meget aktuell mottaker av ytterligere humanitær bistand som vil bli fordelt i løpet av året.
Kvaliteten og volumet på det norske humanitære arbeidet er en sentral årsak til at Norge blir invitert til å delta i en rekke internasjonale fora der situasjonen i Syria og nabolandene diskuteres. Regjeringen legger stor vekt på å opprettholde bevisstheten rundt krisen i norsk offentlighet, ofte i samarbeid med frivillige organisasjoner.
Regjeringen har besluttet å gi støtte til Libanon og Jordan for å styrke nøkkelsektorene i samfunnet til å motstå det økende presset fra syriske flyktninger. Med sitt bidrag på 30 millioner kroner var Norge derfor det første landet som i desember 2013 bidro til Verdensbankens flergiverfond for økonomisk og sosial utvikling av Libanon.
Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget en tilleggskvote i 2014 på 500 plasser for flyktninger fra Syria. I tillegg er det satt av 500 plasser på den ordinære kvoten til flyktninger fra Syria. Totalt gir det 1 000 plasser til denne gruppen, like mange som Stoltenberg-regjeringen lovet. I 2014 vil Norge motta det høyeste antall overføringsflyktninger av landene i Europa, målt som andel av befolkningen.