Skriftlig spørsmål fra Terje Breivik (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:727 (2013-2014)
Innlevert: 30.04.2014
Sendt: 02.05.2014
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 08.05.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Terje Breivik (V)

Spørsmål

Terje Breivik (V): Hvor langt er arbeidet kommet med etableringen av en markedsportal, og når vil en slik portal være operativ for forbrukerne?

Begrunnelse

Mandatet til grunn for NOU 2011:4 "Mat, makt og avmakt" var blant annet å "gjennomføre en utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som skal bidra til åpenhet og innsyn, samt sikre forbruker...". På bakgrunn av mandatet anbefaler utvalget blant annet etableringen av en offentlig tilgjengelig dagligvareportal, finansiert av det offentlige, for å forenkle forbrukernes mulighet til å sjekke pris, innhold og kvalitet på varer i dagligvarehandelen. En slik portal kan sammenstille varer på kvalitet og pris, forenkle tilgjengelig informasjon om varer og sette forbrukere i stand til å foreta trygge og kvalifiserte produktvalg. Hovedmålet til en slik portal skal være å øke forbrukermakten og bidra til skjerpet konkurranse.

For at en slik dagligvareportal skal kunne etableres må det kreves en "pliktavlevering" av data om priser, næringsinformasjon og ingredienser. Dette kan sees på som en naturlig videreutvikling av den allerede gjeldende plikten til å ha pris og annen informasjon på alle varer, og vil i økende grad være nødvendig fordi forbrukere i høyere grad bruker internett til å finne informasjon om produkter.

NOU 2011:4 "Mat, makt og avmakt" anbefaler at "Forbrukerrådet får i oppgave å utrede og forberede etableringen av en prisportal, og at det settes ned en referansegruppe med representanter for BLD/LMD, konkurransemyndighetene og bransjeorganisasjoner.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Da det er mitt departement, med koordineringsansvar for forbrukerpolitikken, som har fulgt opp denne saken, har jeg fått spørsmålet overført for besvarelse.

På bakgrunn av forslaget i den nevnte NOUen, ba vi Forbrukerrådet høsten 2012 om å utrede saken videre, og å fremskaffe beslutningsunderlag for hvorvidt det i offentlig regi bør opprettes en dagligvareportal for forbrukerne, med opplysning om priser og andre aspekter ved produktene. Utredningen ble finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet, og flere departementer deltok i en referansegruppe for arbeidet. Forbrukerrådets rapport ”Matmakt til forbrukerne – Er dagligvareportal løsningen?” forelå i juni 2013, og er publisert på deres nettsider.

Dagligvaremarkedet byr på et stort antall variable for mange tusen produkter, og prisene i butikkene endres løpende. Datagrunnlaget for en portal vil derfor være stort og komplekst. Dersom man får til et samarbeid med de store aktørene i bransjen, med sikte på at informasjon om priser og produktegenskaper kan hentes direkte ut av deres datasystemer, anser Forbrukerrådet likevel at det er realistisk å få til en løsning, i form av en portal, i løpet av 2-3 år. Utviklingskostnadene bare for det offentlige vil i følge Forbrukerrådets anslag bli om lag 15 millioner kroner, og det vil deretter kreves drøyt 10 millioner kroner årlig i driftsutgifter.

I tillegg vil det påløpe betydelige kostnader for bransjen med å tilpasse sine systemer, sikre datakvalitet, og ivareta innrapportering.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet valgte i første omgang å innhente synspunkter på Forbrukerrådets forslag fra berørte myndighetsorganer, og sendte i fjor sommer rapporten for uttalelse til hhv Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, i tillegg til Finansdepartementet. Vår konklusjon etter denne runden er at saken ikke uten videre er egnet for videre oppfølging.

Den viktigste innvendingen er av konkurransemessig karakter, og går ut på at en portal i dette markedet, med detaljpriser i sanntid for hver enkelt butikk, i betydelig grad vil øke faren for koordinert adferd blant selgerne, altså det vi i dagligtalen kaller prissamarbeid. For øvrig er det ikke i tilstrekkelig grad godtgjort at en portal, slik Forbrukerrådet går inn for, vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Dette har sammenheng blant annet med at det har vært svært vanskelig å prissette en del av virkningene. Mer generelt mener vi også at Forbrukerrådets analyse viser at det er usikkerhet på en del punkter, og at rapporten ikke er tilstrekkelig som underlag for en beslutning om å sette i gang et utviklingsprosjekt.

Etter en samlet vurdering, har jeg konkludert med at departementet for tiden ikke skal arbeide videre med denne saken. Jeg er imidlertid opptatt av å utvikle moderne informasjonsløsninger for forbrukerne, blant annet i form av markedsportaler. Dette er et godt grep, som er helt i tråd med regjeringserklæringen om ”en enklere hverdag for folk flest”. Hvordan vi konkret vil prioritere på dette området, vil vi komme tilbake til i budsjettsammenheng, dvs. tidligst i forbindelse med RNB 14.