Skriftlig spørsmål fra Odd Omland (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:777 (2013-2014)
Innlevert: 13.05.2014
Sendt: 14.05.2014
Besvart: 21.05.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Odd Omland (A)

Spørsmål

Odd Omland (A): Regjeringen har nedsatt et finansieringsutvalg som erstatter Dükertutvalget, som bl.a. skulle se på hvordan man kan sikre likeverdig finansiering av universitetene.
Mener statsråden at utfordringene knyttet til skjevfordelingen av ressurser til de nye universitetene dekkes godt nok i mandatet til det nye finansieringsutvalget?

Begrunnelse

For å bidra til en mest mulig rettferdig/likeverdig finansiering av alle landets universiteter skulle Dükertutvalget blant annet se på hvordan

skjevfordelingen i finansieringen mellom de "nye" og de gamle universitetene kunne utjevnes. Også de nye universitetene var representert i utvalget. Jeg registrerer med undring at regjeringen har besluttet å legge ned dette utvalget, og at Statsråden den 10.4.14. i stedet nedsatte en ekspertgruppe i form av et finansieringsutvalg. Mange lurer på hvorfor ikke dagens skjevfordeling er nevnt i begrunnelsen, og heller ikke i mandatet til det nye utvalget. Det burde være vel kjent for Statsråden at det i årevis gjennom uttalelser, forskjellige partiers landsmøtevedtak, spørsmål i Stortinget, politiske samtaler og budsjettmerknader (også fra dagens regjeringspartier) har vært jobbet iherdig for å få en likeverdig finansiering for alle universitetene.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant Odd Omland om mandat for ekspertgruppen som skal vurdere finansiering av universiteter og høyskoler.

Regjeringen er opptatt av at universiteter og høyskoler har en forutsigbar og transparent finansiering, og vi har fått mange innspill fra sektoren selv, og partene i arbeidslivet, om utfordringer med dagens finansieringsmodell.

Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som har fått i oppgave å gjennomgå hele finansieringen av universiteter og høyskoler, og komme med faglige råd om hvordan innretningen av dagens finansiering kan bli bedre. Mandat for gruppens arbeid ligger på følgende lenke:

http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Rapporter_og_planer/Mandat_uh_finansiering.pdf

I mandatet henvises det til Stortingets behandling av Meld. St. 18 (2012-13) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, der kirke-, utdannings og forskningskomitéen i sine merknader omtaler forskjeller i finansiering av de forskjellige institusjonene.

Ekspertgruppen skal vurdere hele bredden av virkemidler i finansiering av universiteter og høyskoler, både grunnbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet inkludert finansieringssystemet for universiteter og høyskoler med resultatbaserte mekanismer, og nasjonale konkurransearenaer. Videre er gruppen bedt om vurdere om det er hensiktsmessig å videreføre et felles finansieringssystem for alle universiteter og høyskoler, slik det i hovedsak er i dag, eller om det i større grad bør differensieres mellom institusjoner.

Ekspertgruppen er dermed ikke bedt om særskilt å vurdere finansiering av enkeltinstitusjoner, men se på helheten i den nasjonale modellen for fordeling av bevilgninger til universiteter og høyskoler. Samtidig er gruppen bedt om å vurdere konsekvenser av dagens finansieringsmodell, og beregne konsekvenser av forslag om andre finansieringsmekanismer. Det betyr at jeg mener spørsmålet om finansiering av de nye universitetene dekkes godt innenfor det mandatet ekspertgruppen har fått.

Ekspertgruppen består av norske og nordiske fagpersoner med bred faglig kompetanse innenfor forskning på høyere utdanning og økonomisk styring i offentlig sektor. Gruppens medlemmer skal være uavhengige og ikke representanter for ulike institusjoner eller sektorinteresser. Samtidig har vi ivaretatt at det er stor ulikhet mellom norske universiteter og høyskoler ved å finne eksperter som representerer ulike fagmiljøer i Norge og Norden, og som kan se sektoren fra både et universitets- og et høyskoleperspektiv.

I mandatet er det et punkt om at ekspertgruppen skal ha en arbeidsmåte som inviterer til dialog og diskusjon med sektoren. Dette inkluderer de nye universitetene, som vil bli invitert til å komme med innspill når ekspertgruppen har besluttet hvilken arbeidsform de mener er best egnet.