Skriftlig spørsmål fra Christian Tynning Bjørnø (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:863 (2013-2014)
Innlevert: 27.05.2014
Sendt: 28.05.2014
Besvart: 04.06.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Christian Tynning Bjørnø (A)

Spørsmål

Christian Tynning Bjørnø (A): Nylig offentliggjorde Røde Kors en befolkningsundersøkelse som viser at ungdoms kunnskap om internasjonale spørsmål, internasjonal humanitær rett og pågående væpnede konflikter er lav.
Er ministeren tilfreds med funnene i denne undersøkelsen, og hvilken rolle mener han skolen skal spille for å heve barn og unges kunnskap om disse temaene?

Begrunnelse

19. mai offentliggjorde Røde Kors en befolkningsundersøkelse med spesiell fokus på unges kunnskap om internasjonale spørsmål, menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Undersøkelsen viser at kun halvparten av ungdommer mellom 13 og 18 år klarer å nevne minst 3 væpnede konflikter som pågår i dag. Unge mellom 13 og 18 år svarer i størst mulig grad "vet ikke" på spørsmål om hvem regler i krig er til for, hvem som har spesiell beskyttelse i krig, om det finnes våpen/handlinger som ikke bør benyttes i krig og om krig i andre land får konsekvenser for Norge. En stor del av de spurte svarer at de har fått minimal opplæring om eksempelvis regler i krig fra sin skolegang. Genèvekonvensjonene omhandler mange av disse forholdene. Norge har gjennom ratifisering av denne og tilleggsprotokoller forpliktet seg til å spre kunnskap om denne tematikken og konvensjonens innhold "videst mulig".

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Skolen har en viktig rolle for å sikre at barn og unge har god kompetanse i temaene internasjonale spørsmål, internasjonal humanitær rett og pågående væpnede konflikter.

Undersøkelser som representanten viser til, bør gi grunnlag for en refleksjon over om skolen ivaretar sitt oppdrag på en god nok måte. Det finnes flere undersøkelser som belyser temaet på en inngående måte. Den mest omfattende er den internasjonale ICCS-undersøkelsen, som kartlegger elevenes kunnskap og kjennskap til politiske institusjoner og begreper (for eksempel menneskerettigheter) og dagsaktuelle tema, som kulturelt mangfold, miljøspørsmål og globalisering. Sammenlignet med andre land presterer norske elever godt.

Etter min mening er temaet godt dekket i læreplanene. I flere av læreplanene for grunnopplæringen omtales de temaene det spørres om fra barnetrinnet til vg1. I videregående opplæring (vg 2 og vg3 studiespesialisering) finnes egne programfag til valg for elever som vil fordype seg ytterligere i disse temaene. Tre av valgfagene på ungdomstrinnet (Demokrati i praksis, Internasjonalt samarbeid og Innsats for andre) ivaretar også det mandatet skolen har for at elevene skal oppnå den nødvendige kompetansen på disse områdene.

Nedenstående eksempler fra læreplanene i samfunnsfag, norsk og RLE illustrerer at internasjonale spørsmål, internasjonal humanitær rett og pågående væpnede konflikter er godt dekket i læreplanverket. Disse læreplanene er obligatoriske for alle elever.

Læreplan i samfunnsfag:

Læreplanen har kompetansemål om internasjonale forhold på alle hovedtrinn.

Etter 7. årstrinn er målet for opplæringen av elevene skal kunne

- Presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing

- Diskutere formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid, og urfolkssamarbeid, og gje døme på den rolla Noreg har i samarbeidet

Etter 10. årstrinn, under hovedområdet Historie, skal elevene ha kunnskap om det historiske bakteppet til internasjonale konflikter:

- Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet

På Vg1 blir kravene til elevenes kompetanse tydelig uttrykt gjennom et eget hovedområde som heter Internasjonale forhold. Fire av til sammen seks kompetansemål er relevante for spørsmål om internasjonale forhold, humanitær rett og væpnede konflikter. Blant annet skal elevene ” finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere.”

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Læreplanen i RLE (grunnskolen) har gjennomgående kompetansemål om menneskerettigheter humanitære forhold, hovedsakelig under hovedområdet Filosofi og etikk

- Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett (4. trinn)

- forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem (7. trinn)

- drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder (10. trinn)

Læreplan i norsk

Læreplanen i norsk inneholder ikke konkrete kompetansemål om internasjonale spørsmål eller konflikter, men opplæringen skal forberede elevene til deltakelse i samfunnsliv og demokratiske prosesser nasjonalt og globalt. Læreplanen i norsk legger opp til at elevene skal kunne:

- innhente, systematisere og vurdere informasjon kritisk og selvstendig

- kommunisere med andre, uttrykke tanker, ideer og meninger muntlig og skriftlig

- gi eksempler på, drøfte og reflektere over holdninger og verdier i kultur, - samfunns- og arbeidsliv

Jeg er enig med representanten Tynning Bjørnø i at kunnskap om internasjonale spørsmål er en viktig del av opplæringen. Som det fremgår av eksemplene fra kompetansemål i læreplanene, mener jeg at dette allerede er godt dekket i grunnopplæringen. Jeg vil også peke på Det internasjonale Wergelandsenteret og Holocaustsenteret som har laget mye materiell for skolene om den type internasjonale spørsmål som representanten Tynning Bjørnø tar opp i spørsmålet.