Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:883 (2013-2014)
Innlevert: 02.06.2014
Sendt: 03.06.2014
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 11.06.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Vil statsråden sørge for at det utarbeides en handlingsplan for en giftfri hverdag?

Begrunnelse

Vi omgir oss med stadig flere hormonhermende stoffer og andre farlige og potensielt farlig kjemikalier. Rapporten "State of the Science of Endcorine Disrupting Chemicals - 2012" som er utarbeidet av en gruppe forskere på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon og FNs miljøprogram peker på at hormonforstyrrende stoffer sannsynligvis bidrar til økningen i en rekke folkesykdommer som krefttyper, diabetes, fedme og redusert forplantningsevne. Sykdommer som er raskt voksende. Rapporten peker på strengere regulering av hormonforstyrrende stoffer som et viktig virkemiddel for å bremse utviklingen. En dansk ekspertrapport fra det danske Miljøvernsministeriet konkluderte allerede i 2009 med at dagens risikotilnærming der man ser på kjemikalie for kjemikalie separat, er utilstrekkelig for beskyttelse mot blandingsvirkninger av kjemikalier, noe også flere andre forskningsresultater antyder. Forskere ved Danmarks Tekniske Universitet konstaterer at samvirke mellom ulike kjemikalier har vært sterkt undervurdert og mener praksis for risikovurdering av kjemikalier må endres. For forbrukere som ønsker å beskytte seg har det vist seg nærmest umulig å orientere seg grunnet mangelfull informasjon. En egen handlingsplan, slik det er utarbeidet i Sverige og Danmark, mener undertegnede er nødvendig for å redusere unødvendig bruk av skadelige stoffer og trygge forbrukere, særlig barn. Planen må både gjenspeile en styrket innsats i Norge og økt internasjonalt arbeid for å sikre strengere kjemikalieregelverk, særlig i EU. Både et strengere regelverk, økt opplysning og opplæring til forbrukere og bedrifter, flere kontroller og tilsyn og styrket innsats på forskningsfeltet er nødvendig for å minimere helserisikoen hormonhermere og andre farlige kjemikalier utgjør.
En evaluering av handlingsplanen i Sverige viste at økte inspeksjoner avslørte farlige kjemikalier i ulovlige høye doser i 10 % av alle undersøkte produkter, og at dette forekom oftest i leker og elektronikk. Det ble også oppdaget store kunnskapsmangler hos bedrifter om gjeldende regelverk. NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter, har 18 prioriterte tiltak som er helt nødvendig å iverksette raskest mulig for å nå 2020-målet om å stanse utslipp av miljøgifter. Undertegnede er kjent med at regjeringen vil utarbeide en strategi for å redusere farlige stoffer vi omgir oss med, men dette er for lite konkret og det er derfor behov for en handlingsplan med klare mål og virkemidler.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Jeg er enig med representanten i at det er nødvendig å redusere unødvendig bruk av skadelige kjemikalier. Kjemikalier brukes i utgangspunktet fordi de gir bedre produkter og prosesser, og økt velferd for oss. Vi vet likevel at en del av disse stoffene er farlige for helse og miljø, og av disse igjen er det stoffer som er identifisert som miljøgifter. Miljøgifter er farlige stoffer som blir værende i miljøet og hoper seg opp i næringskjedene. Stoffer som kan forstyrre hormonsystemene våre regnes også som miljøgifter.
Det er særlig økende internasjonal oppmerksomhet om hormonforstyrrende stoffer, blant annet gjennom en rapport nylig fra Verdens helseorganisasjon og FNs miljøprogram. I EU arbeides det med å forbedre reguleringen av hormonforstyrrende stoffer, nanomaterialer og å øke kunnskapen om samvirkeeffekter. Norge er aktive i dette arbeidet.
Regjeringen har et ambisiøst nasjonalt mål om at utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Det er identifisert en liste med konkrete miljøgifter som er omfattet av målet. Å fase ut bruk og utslipp av miljøgifter er en viktig forutsetning for at vi skal sikre en miljøgiftfri hverdag for befolkningen.
De samlede utslippene av de prioriterte miljøgiftene er redusert fra 1995 til i dag. Utslippene av flere av stoffene er redusert med mer enn 90 prosent. Likevel er det vesentlig gjenstående utfordringer, og for flere nye miljøgifter øker utslippene. Vi ser også at miljøgifter i produkter er en økende kilde til utslipp.
Det er for å sikre et målrettet arbeid mot 2020-målet at vi vil legge frem en egen strategi for myndighetenes arbeid med miljøgifter. Planen er å legge frem denne strategien i løpet av året. NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter er et viktig grunnlag i arbeidet.
Det vi vil legge fram er altså en strategi, ikke en handlingsplan. Det viktigste er at dokumentet gir god og helhetlig styring for alle berørte i arbeidet med å stanse utslipp av miljøgifter. Derfor legger vi opp til at strategien blir tilstrekkelig konkret og handlingsrettet for dette formålet.