Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1043 (2013-2014)
Innlevert: 27.06.2014
Sendt: 30.06.2014
Besvart: 09.07.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Hvordan vil en ordning med rentekompensasjon påvirke totalkostnaden for et samferdselsprosjekt, som f.eks. Rogfast, sammenlignet med en situasjon der midlene som går til rentekompensasjon i stedet tilføres prosjektet i form av økt statlig andel?

Begrunnelse

Jeg ber om at regneeksemplet tar utgangspunkt i prosjektet Rogfast og viser totalkostnaden for prosjektet om man i stedet for å kompensere renteutgiftene økte den statlige andelen i prosjektet. Med mindre departementet mener noe annet er hensiktsmessig så kan kostnadstall, statlig andel og bompenger ta utgangspunkt i tall fra NTP 2014-2023. Det samme gjelder for nedbetalingstid som settes til 20 år og rentesats som kan ta utgangspunkt i dagens nivå for 10års løpende statsobligasjonsrente. Med mindre departementet finner det hensiktsmessig å legge til grunn annet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Regjeringen mener nivået på bompenger på toppen av øvrig bilrelaterte avgifter er blitt for høyt. Under den rødgrønne regjeringen, der representanten Pollestad var statssekretær, økte bompengenivået kraftig. Bompengegjelden ble fordoblet bare siste stortingsperiode, og i NTP 2014-2023 foreslo daværende regjering at 90 nye bomstasjoner skulle opprettes. Dagens regjering ønsker en annen utvikling, og det er færre bomstasjoner nå enn antatt i NTP.

I regjeringens arbeid med å redusere bompengebelastningen er det flere mulige praktiske tilnærminger. Regjeringen jobber med en helhetlig tilnærming hvor man skal kutte reelle finansieringskostnader gjennom lavere realrente, kutte administrasjonsutgifter ved å ha færre administrative enheter, samt effektivisere driften av bomstasjonene. For å stimulere dagens 50-60 bomselskaper til frivillig å være med på en strukturendring inn i 1-3 store bomselskaper, er det viktig at det er noen store gulrøtter i prosessen. Med rentekompensasjonsordningen ønsker regjeringen å gi bompengeselskapene forutsigbarhet og insentiver til å oppnå gode finansieringsbetingelser, samt over statsbudsjettet dekke veiprosjektets renteutgifter. Trafikantene får da en betydelig fordel som vil komme til syne gjennom lavere takster, økte rabatter og/eller kortere innkrevingsperiode. Dette vil gi en litt bedre balanse mellom bilistenes innbetaling av bilrelaterte avgifter og det offentliges bevilgninger til veirelaterte formål.

Ved ethvert lånefinansiert prosjekt, vil totalkostnaden for prosjektet (anleggskostnader, administasjonskostnader og finansieringskostnader) gå ned jo raskere man nedbetaler gjelden (alt annet likt). 100 % statlig finansiering gir lavere totalkostnad enn 100 % lånefinansiering. Regjeringens bompengepolitikk medfører dermed lavere totalkostnad i bompengeprosjekter sammenlignet med politikken til regjeringen som representanten Pollestad var en del av. Ordningen med rentekompensasjon er i praksis en ordning med økt statlig bidrag sammenlignet med rødgrønn NTP, og hvor økningen i det statlige bidraget reflekterer renteutgiftene i prosjektet, som igjen påvirkes av bompengeandel og rentenivå.