Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1188 (2013-2014)
Innlevert: 04.09.2014
Sendt: 04.09.2014
Besvart: 10.09.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I en sak jeg har blitt varslet om har en enslig mor til fem barn, som er overføringsflyktning gjennom FN, blitt pålagt av Nav om å gi opplysninger som kan sette henne og barna i fare.
Kan statsråden forsikre at Navs regler og rutiner i saker der søkeren har skjult identitet som følge av beskyttelsesbehov, ikke røper eller krever noe som setter folk i fare eller nekter folk rettmessige ytelser pga. at slike opplysninger ikke kan gis?

Begrunnelse

Bakgrunn: En overføringsflyktning ankom Norge fra Kongo med 5 barn etter et hastevedtak. Ved hennes innvilgelse av innreisetillatelsen ble hun gjort oppmerksom på at hun ikke skulle oppgi noen opplysninger som kunne avsløre hennes eller barnas oppholdssted i Norge.
I 2013 søkte hun forskudd på barnebidrag. Saksbehandler forlanget at hun skulle oppgi opplysninger om mannen og at hennes oppholdssted ville komme fram når Nav kontaktet eksmannen som befant seg i Kongo. Hun opplyste om at han, eksmannen befant seg i en stor by i Kongo. Mer enn det visste hun ikke og hun var blitt rådet til å ikke oppgi noe informasjon som kunne sette henne eller barna i fare.
Saksbehandler sies å ha forlangt at hun fikk rett til å innhente informasjon fra UDI. Hun fant seg presset å gi slik fullmakt. Dette ble gjort selv om hun opplyste om at UDI hadde instruert henne om å ikke gi slik informasjon.
UDI skal etter det jeg har fått opplyst, gjort det klart at Nav Hadeland skulle ikke kreve slike opplysninger. Etter at UDI brev var mottatt ble hun pålagt å skrive en erklæring hvor hun ble fortalt at hun måtte da gi avkall på barnebidrag for sine barn. Nav kontoret ved saksbehandler skal har opplyst at mor måtte oppgi fars oppholdssted og at Navs undersøkelser i saken ville avsløre for far hvor mor befant seg. Det skal ha blitt sagt at hvis dette ikke ble etterkommet måtte søknaden trekkes tilbake. Hvor saken står i dag er jeg ikke kjent med.
På bakgrunn av dette mener jeg det er grunn til å stille spørsmål ved om statsråden kan forsikre at kompetansen og rutinene i Nav er god nok når det gjelder å bistå personer som har skjult identitet og at dette ikke skal hindre dem i få ytelser de rettmessig har krav på.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Jeg vil i mitt svar ikke omtale enkeltsaken, men etatens rutiner knyttet til behandling av krav om bidragsforskudd fra personer hvor det er besluttet adressesperring registreringstype 6 i folkeregisteret etter folkeregisterforskriften § 9-5 og § 2-1, jf. beskyttelsesinstruksen § 4. Det innebærer at personens adresse er gradert STRENGT FORTROLIG.
For å sikre en forsvarlig behandling av krav fra personer med registreringstype 6 behandles disse sakene ved én enhet i Arbeids- og velferdsetaten. Saksbehandlerne ved enheten har en særskilt autorisasjon til å behandle disse sakene. Arbeids- og velferdsetaten har ikke tilgang til brukernes adresse. All kommunikasjon per brev skjer via Kripos.
I bidragssaker er det to parter i saken, mor og far. Den enheten som behandler registreringstype 6-saker, oppgir ikke oppholdssted eller navn til den andre parten. Informasjon som indirekte kan identifisere person eller oppholdssted, gis heller ikke videre.
Arbeids- og velferdsdirektoratet anser det for å være lav risiko for at Arbeids- og velferdsetaten skal avsløre oppholdsstedet til personer med adressesperring registreringstype 6 i Norge.
I saker hvor etaten må fastsette eller innkreve barnebidrag fra person bosatt i utlandet, har etaten imidlertid ikke mulighet til å skjule at en person er bosatt i Norge. Etaten må i disse sakene kontakte andre lands myndigheter for å få bistand til å fastsette eller innkreve barnebidrag. Det vil da normalt tilflyte den bidragspliktige informasjon om at den andre forelderen er bosatt i Norge. Den som krever bidragsforskudd vil måtte bistå med opplysninger om den andre forelderens bostedsland. Manglende medvirkning kan medføre at kravet blir avslått.
Arbeids- og velferdsetaten vil ikke forsøke å inndrive eller fastsette barnebidrag i saker hvor den bidragspliktige er bosatt i land Norge ikke har samarbeidsavtale med. Dette gjelder blant annet Kongo. I disse tilfellene vil det derfor ikke være fare for at opplysninger om bostedsland blir avslørt.
Jeg mener regelverket med rimelighet balanserer hensynet til å bevare taushet om personer som har behov for beskyttelse, mot en forsvarlig behandling av krav om bidragsforskudd.