Svar
Siv Jensen: Regjeringens forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten er ett av åtte varslede tiltak fra Regjeringen for en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Målet med tiltakene er styrket innsats mot svart økonomi, bedre rettssikkerhet, redusert ressursbruk, forenkling for innbyggere og næringsliv og bedre grensekontroll.
Tiltakene vil føre til en rendyrking av etatene som arbeider med skatt, avgift, toll og innkreving. De ulike aktørene på området har arbeidet så godt de har kunnet innenfor dagens organisering, men utvikling og oppgavefordeling mellom dem har ikke i tilstrekkelig grad vært sett i sammenheng. Dette har ført til en lite hensiktsmessig oppsplitting av arbeidsoppgaver, som blant annet hindrer faglig samordning og heller ikke fremmer rettsikkerhet og effektivitet i saksbehandlingen. Endringene som er varslet vil fornye og effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen, samtidig som skattyters rettssikkerhet ivaretas på en god måte. For å få til dette er overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten et helt sentralt tiltak. En samlet gjennomføring av tiltakene vil gi større gevinster og gjøre det enklere å oppnå en regional balanse ved lokalisering av arbeidsplasser.
For Skatteetaten innebærer endringene at etaten får et mer helhetlig ansvar for hele forvaltningen av skatt og avgift. Ved å rendyrke fagområdene og samle ansvar og kompetanse på skatt og avgift er formålet å utvikle en mer slagkraftig og kompetent skatte- og avgiftsforvaltning. Oppgavene skal løses mer helhetlig, bedre og mer effektivt og samtidig gi økt grad av likebehandling og rettssikkerhet. Skattyter vil få én etat å forholde seg til i skatte- og avgiftssaker og ikke som i dag hvor de må forholde seg til flere statlige etater og den kommunale skatteoppkreveren.
Kommunereformen er en reform for styrket lokaldemokrati, bedret tjenestetilbud og mer rettsriktig og effektiv forvaltning. Ett av premissene for reformen er at større og mer robuste kommuner skal få flere oppgaver. Det er imidlertid et viktig poeng at endringer i oppgavefordelingen bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet. Regjeringen har et uttalt mål om at den vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.
Jeg vil peke på at selv om skatteoppkreving ved lov er lagt til kommunene, er dette ikke den mest effektive og hensiktsmessige organiseringen av oppgaven eller en naturlig oppgave for kommunene. Skatteoppkreving kan heller ikke sies å være en kjerneoppgave for kommunesektoren. Det er heller ikke en stor oppgave, kun om lag 0,3 pst. av i overkant 450 000 sysselsatte i kommunesektoren arbeider med dette. Oppgaven utføres på vegne av skattekreditorene (staten, fylkeskommunen og kommunene) og kjennetegnes av stram regulering, lite grad av skjønn og sterkt behov for rettssikkerhet og likhet på tvers av kommunene. Skatteoppkrevingen bør ikke påvirkes av lokale forhold i form av skjønn, ressursdisponering og prioriteringer. Jeg viser til at Stortinget, i behandlingen av Prop. 95 S (2013--2014) Kommuneproposisjonen 2015, sluttet seg til at et av kriteriene for vurdering av oppgavefordelingen mellom stat og kommune er at "oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar».
Det er i dag 288 kommunale skatteoppkreverkontor som bruker i overkant 1 400 årsverk på skatteoppkreverfunksjonen, også kalt skatteoppkreving (skatteinnkreving, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontroll). En god del kommuner har etablert interkommunalt samarbeid om hele eller deler av skatteoppkreverfunksjonen. Det er likevel mange kritisk små fagmiljøer; over 60 prosent av kontorene benytter to eller færre årsverk.
Dagens organisering er ikke hensiktsmessig. Ansvaret for skatteoppkrevingen er i dag delt mellom Skatteetaten, som har det faglige ansvaret, og de enkelte kommunene som har det administrativt ansvaret. En samling av dette vil være klart bedre, både faglig, styrings- og ressursmessig. Spørsmålet om overføring av skatteoppkrevingen er utredet flere ganger, senest i 2004 (NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving) og i 2007 (NOU 2007:12 Offentlig innkreving). Det er anslått at en overføring til Skatteetaten kan redusere den samlede ressursbruken med i størrelsesorden 400-500 årsverk, samtidig som den vil gi større og bedre fagmiljøer, økt likebehandling og bedre rettssikkerhet.
En overføring av den kommunale skatteoppkrevingen til Skatteetaten innebærer at disse oppgavene kan koordineres med tilstøtende og til dels overlappende oppgaver i Skatteetaten. Dette vil gi stordriftsfordeler både faglig, administrativt og for drift og utvikling av IKT-systemer. Skatteetatens innfordring av merverdiavgift og skatteoppkrevernes innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift kan samordnes. I stor grad omfatter dette de samme skyldnerne. Tilsvarende vil det gi en bedre og mer helhetlig løsning ved å samordne skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll med Skatteetatens kontrollvirksomhet. Dette vil gi flere sterke kontrollmiljøer rundt om i landet som kan bekjempe svart økonomi og arbeidslivskriminalitet mer effektivt. Å samle kontrollarbeidet i Skatteetaten vil også gjøre samarbeidet med politiet enklere.
Skattedirektoratet har fått i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkreverfunksjonens oppgaver best kan organiseres i Skatteetaten. Utredningen skal legge til rette for en god overføring av oppgaven fra kommunene til Skatteetaten og ivareta en god regional fordeling av arbeidsplasser. Organisering og lokalisering av oppgavene skal sees i sammenheng med Skatteetatens arbeid med å utrede ny kontorstruktur og at Statens innkrevingssentral skal innlemmes i etaten. Utredningen skal være ferdig innen 15. november 2014, og Finansdepartementet tar sikte på å sende direktoratets rapport på høring innen utgangen av 2014. Det vil for øvrig komme en bredere omtale av tiltakene for en bedre skatte- og avgiftsforvaltning i Prop. 1 S (2014–2015) for Finansdepartementet.