Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:78 (2014-2015) Innlevert: 17.10.2014 Sendt: 17.10.2014 Besvart: 24.10.2014 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Bård Vegar Solhjell (SV): Veteranforbundet SIOPS sendte bekymringsmelding til Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og forsvarssjefen 5. september 2014 om behov for beskyttelse for 26 afghanske tolker som i tidsperioden 2006 til 2014 har vært ansatt av Forsvaret, båret norske uniformer og gjort krevende oppdrag for Forsvaret i Afghanistan. De er i realiteten norske veteraner og er nå svært risikoutsatt. Er forsvarsministeren enig i at dette er norske veteraner som dermed skal ivaretas før, under og etter oppdrag?
Ine Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 17. oktober d.å. med spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell om Norges oppfølging av lokalt ansatte tolker i Afghanistan i perioden fra 2006 til 2014. Vi har et åpenbart ansvar for lokalt ansatt personell som utfører arbeid for norske styrker i internasjonale operasjoner. Det foreligger klare prosedyrer for ivaretagelse av dette personellet når de utfører sitt arbeid. Dette omfatter prosedyrer for inngåelse av arbeidskontrakt, innholdet i arbeidskontrakten, nødvendig opplæring, utlevering av beskyttelsesutstyr mv.Denne regjeringen har, som den forrige, lagt til grunn at lokalt ansatt personell kan komme i en utsatt situasjon på grunn av arbeid de har utført for norske styrker i Afghanistan. Den forrige regjeringen etablerte på denne bakgrunn ordninger som sikrer individuell vurdering av beskyttelsesbehovet etter en forenklet søknadsprosedyre, der lokalt ansatte har kunnet søke om opphold i Norge fra Afghanistan. Nåværende regjering har videreført denne ordningen. Den forrige regjeringen avgrenset ordningen til å omfatte personell med et ansettelsesforhold etter 1. januar 2011. Utlendingsmyndighetene gjennomfører en individuell behandling av søknaden til tolker som faller inn under ordningen og søker opphold i Norge. Jeg understreker at lokalt ansatt personell som ikke er omfattet av denne ordningen også har adgang til å søke opphold i Norge. Dette må da gjøres etter vanlige søknadsprosedyrer. Det aktuelle FN mandatet som lå til grunn for ISAFs operasjoner i tidsperioden understreket at ISAFs oppdrag var å assistere afghanske myndigheter. Lokalt ansattes status i denne sammenheng er regulert ved vertslandets rett. De aktuelle arbeidskontraktene er tydelige hva gjelder rettigheter og plikter i arbeidsforholdet. Arbeidskontrakten og gjeldende reguleringer legger til grunn at lokalt ansatte ikke skal uniformeres, permanent bevæpnes, eller anses som medlemmer av Norges væpnede styrker. Disse grunnleggende forholdene taler imot å inkludere lokalt ansatte under begrepet veteraner. Begrepet er, både i Norge og allierte land, tradisjonelt forbeholdt medlemmer av statens væpnede styrker som har deltatt i internasjonale operasjoner. Lokalt ansatt personell er ikke å regne som medlemmer av norske væpnede styrker, og er derved heller ikke å regne som veteraner.Begrepet veteran slik det fremkommer i ulike sammenhenger er heller ikke entydig definert. Det er ikke et juridisk begrep, slik at det kan utledes rettigheter fra det. Spesialordningen for søknad om opphold i Norge, sammen med gjeldende prosedyrer for sikker utførelse av arbeidet, er implementert nettopp for å ivareta denne gruppen personell.