Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:87 (2014-2015)
Innlevert: 17.10.2014
Sendt: 20.10.2014
Besvart: 27.10.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): I Miljødirektoratets rapport til Klima- og miljødepartementet om blyhagl er det oppgitt en totalmengde for antatt bruk av blyhagl ved en eventuell reversering av forbudet mot bruk av blyhagl i jakt. I ettertid er det reist tvil om denne beregningen.
Hva mener statsråden er realistisk total mengde bruk av blyhagl ved en eventuell reversering av forbudet, hva vil være de potensielle miljøkonsekvensene og mener statsråden at nye beregninger er relevant for en eventuell reversering av forbudet?

Begrunnelse

I løpet av de siste tiårene har utslippene av bly blitt sterkt redusert i Norge. Bly er et giftig, helsefarlig tungmetall og det har lenge vært en målsetting at utslippene skal stanse helt innen 2020.
Energi- og miljøkomiteen har for tiden til behandling et forslag om å reversere forbudet mot blyhagl i Norge som ble vedtatt i 2005. En mest mulig nøyaktig beregning er viktig for en god debatt om potensielle miljø- og helseskader ved en eventuell gjeninnføring av blyhagl i jakt i Norge.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: I Miljødirektoratets vurdering av 3. juni 2014 anslås det at opp mot 260 tonn bly fra blyhagl kan forventes brukt i Norge dersom blyhaglforbudet endres til kun å gjelde på skytebaner og i våtmarksområder. Bakgrunnen for dette er som følger:
I 1991 ble det forbudt å bruke blyhagl til jakt i våtmarksområder, i 2002 ble det forbudt å bruke blyhagl på skytebaner, og i 2005 ble det innført et generelt forbud mot blyhagl i Norge. Det vil si at i perioden mellom 2002 og 2005 var det ulovlig å bruke bly på skytebaner og i våtmarksområder, men tillatt ellers. Dersom dagens blyhaglforbud endres til kun å gjelde i våtmarksområder og på skytebaner, vil det innebære å gå tilbake til den samme regulatoriske situasjonen som gjaldt i årene 2003 og 2004. Miljødirektoratet har derfor brukt importtall fra Statistisk sentralbyrå og Statistikk for utenrikshandel for 2003 og 2004 for å estimere forventet årlig forbruk av blyhagl ved et slikt delvis forbud. Det er i Miljødirektoratets beregninger lagt til grunn at rundt 60 % av totalvekten av produktet utgjøres av bly.
I 2003 ble det importert 398 804 kg blyhagl til Norge og i 2004 433 151 kg blyhagl. Av dette er det vurdert at bly utgjør 60 % av totalvekten, altså 239 282 kg i 2003 og 259 891 kg i 2004, henholdsvis ca. 240 og 260 tonn.
Vurderingsgrunnlaget er dermed at importerte mengder er rimelig anslag på omsatte mengder, og at dette igjen er rimelig anslag på brukte mengder. Miljødirektoratet har også sett nærmere på importstatistikken for flere år før og etter 2003 og 2004, og statistikken synes ikke å gi grunnlag til å anta at importtallene for 2003-2004 skulle være unormalt høye eller misvisende, for eksempel at de skulle være vesentlig forhøyet i forbindelse med en eventuell hamstring av blyhagl rett før totalforbudet trådte i kraft. Importtallene for 2003/2004 synes derfor å være rimelige anslag for salg og bruk av blyhagl i den situasjonen som var tidligere med et delvis forbud.
Hvor mange jegere som vil gå tilbake til blyhagl igjen dersom det åpnes for slik bruk i områder der det nå er ulovlig, vil avhenge av de enkelte jegernes preferanser.
De potensielle miljøkonsekvensene ved en reversering av forbudet er beskrevet nærmere i Miljødirektoratets vurdering.