Skriftlig spørsmål fra Kåre Simensen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:114 (2014-2015)
Innlevert: 23.10.2014
Sendt: 23.10.2014
Besvart: 31.10.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Kåre Simensen (A)

Spørsmål

Kåre Simensen (A): Hvor snevert mener statsråden at Nav sin veiledningsplikt skal tolkes, og mener han det er et hull i velferdssystemet når det å gå på overgangsstønad kan føre til tap av sykepenger og trygderettigheter?

Begrunnelse

I NRK Nordnytt 15. oktober kan vi lese om en kvinne som etter råd fra Nav gikk ut i ulønnet permisjon og fikk innvilget overgangsstønad mens hun ventet på barnehageplass til sitt barn. Hun fikk ikke informasjon om at dette kunne medføre tap av trygderettigheter. Kort tid etter kvinnen var tilbake i jobb, ble hun syk, men hadde mistet retten til sykepenger, og måtte dermed søke sosialhjelp. I samme artikkel kan vi lese at Nav sin praksis bare er å informere konkret om det brukerne spør om, og at de derfor ikke var pliktige til å informere om konsekvensene nevnt ovenfor.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Stortingsrepresentanten har stilt meg to spørsmål. Jeg vil først besvare representantens spørsmål knyttet til om det er et ”hull” i velferdssystemet da overgangsstønad ikke gir opptjening av sykepenger eller andre trygderettigheter.
Folketrygdlovens regler om sykepenger har som formål å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. For å ha rett til sykepenger stilles det derfor som hovedregel krav om at medlemmet må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før man ble arbeidsufør. Likestilt som forutgående arbeid er mottak av ytelsene dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, omsorgs-, pleie- og opplæringspenger eller foreldrepenger. Dette er alle ytelser som stiller krav om forutgående yrkesaktivitet og som beregnes på bakgrunn av den bortfalte inntekten.
Formålet med overgangsstønaden er å sikre inntekt for medlemmer som har aleneomsorg for barn, og å gi disse medlemmene midlertidig hjelp til selvhjelp slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Det stilles ikke krav om forutgående yrkesaktivitet. Størrelsen på ytelsen utgjør to ganger grunnbeløpet. Det ville bryte med opptjeningsprinsippet i folketrygden hvis overgangsstønad skulle gi opptjening av rettigheter til ordninger som har kompensasjon av bortfall av arbeidsinntekt som formål.
Dersom barnet er over ett år, stilles det krav om forutgående yrkesaktivitet. Mottakere av overgangsstønad som har arbeidsinntekt ved siden av, vil etter fire uker kunne oppfylle kravet til opptjeningstid for rett til sykepenger. Videre finnes det bestemmelser som på visse vilkår sikrer yrkesaktive medlemmer, som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid og som ikke har vært tilbake i arbeid i fulle fire uker, rett til sykepenger. Jeg kan derfor ikke se at det her er et utilsiktet hull i velferdssystemet.
Jeg vil i det videre besvare representantens spørsmål vedrørende Arbeids- og velferdsetatens veiledningsplikt.
Det er et mål at regelverket og praktiseringen av dette fremstår forståelig og forutsigbart.
Etter forvaltningsloven har Arbeids- og velferdsetaten en alminnelig veiledningsplikt. Etaten skal veilede brukerne slik at de gis mulighet til å vareta sine rettigheter og interesser i bestemte saker på best mulig måte. Hvor langt veiledningsplikten går, må avgjøres i det enkelte tilfellet. Partens behov for veiledning står sentralt i denne vurderingen. I tillegg skal det ses hen til sakens art og partens forhold. Omfanget av veiledningen skal vurderes opp mot og tilpasses forvaltningsorganets situasjon og kapasitet til å veilede.
Jeg ønsker ikke å kommentere enkeltsaken som er bakgrunnen for representantens spørsmål. Men på generelt grunnlag mener jeg det vil være å stille for strenge krav til Arbeids- og velferdsetaten veiledningsplikt, hvis man skulle kreve at etaten i ethvert tilfelle skulle veilede om fremtidige rettighetsposisjoner som følge av ulike potensielle hendelser som for eksempel fødsel, adopsjon, ledighet, sykdom, endring av sivilstatus eller død. Imidlertid må etaten, i tilfeller der bruker har reelle handlingsalternativer, avveie om enkelte omstendigheter er så nærliggende og konsekvensene av dem så store, at bruker har en berettiget forventning om å bli gjort kjent med dem.