Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:188 (2014-2015)
Innlevert: 10.11.2014
Sendt: 10.11.2014
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 14.11.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): I KRDs veileder for økonomiplanlegging understrekes det at kommunens løpende driftsutgifter kun skal finansieres av løpende driftsinntekter. Flere kommuner bruker premieavviket på pensjoner som inntekt, selv om dette ikke er reelle midler.
Mener statsråden at dette er innenfor dagens regelverk og dersom svaret er ja, bør det fortsatt være slik?

Begrunnelse

Kommunenes pensjonsforpliktelser varierer. Noen håndterer slike på en forsvarlig måte, andre er mer fleksible. Noen kommuner benytter premieavviket til å finansiere driften av egen kommune. Jeg ser derfor frem til å få statsrådens svar på hva som er riktig.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Kommunene har ansvaret for pensjonene til sine medarbeidere. Den årlige premien for pensjonene vil variere betydelig fra år til år, blant annet fordi lønnsveksten varierer. For å jevne ut svingningene i premiene har kommunene siden 2002 hatt anledning til å fordele premietoppene over flere år. Dette er regulert i kommuneloven og forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner) § 13. Spørsmålet om forskriften § 13, som regulerer regnskapsføringen av pensjon, var i tråd med regelverket, ble i 2004 brakt inn for Lovavdelingen i daværende Justis- og politidepartementet. Deres vurdering var at forskrift om årsregnskap (for kommuner og fylkeskommuner) § 13 har tilstrekkelig hjemmel i kommuneloven § 48 nr. 6.
Ordningen fungerer i praksis slik at kommunene utgiftsfører beregnede pensjonskostnader i stedet for årlig betalt premie. Beregningen av pensjonskostnadene utføres av egne fagfolk, forsikringsaktuarer, i tråd med anerkjente faglige standarder. Den beregnede kostnaden som kommunen skal regnskapsføre, vil normalt være forskjellig fra den betalte premien. Enkelte år er den mindre enn premien, andre år høyere. Dette avhenger av premienivået. Premiene får altså ikke nødvendigvis full effekt det enkelte regnskapsår.
De siste årene har premieveksten vært betydelig. Dette skyldes et ekstraordinært lavt rentenivå, høy lønnsvekst og økt levealder. Samtidig har premiene ligget på et høyere nivå enn de beregnede kostnadene. Erfaringen med ordningen er dermed at kommunesektoren samlet har bygget seg opp et betydelig avvik mellom årlige betalte premier og årlig regnskapsført pensjonskostnad.
For å sikre at det over tid blir samsvar mellom regnskapsførte pensjonskostnader og betalte premier, må kommunene også utgiftsføre differansen mellom årlig betalt premie og pensjonskostnad (premieavviket). Denne amortiseringskostnaden kommer i tillegg til den beregnede pensjonskostnaden. Kommunene kan velge om amortiseringen – altså premieavviket – skal utgiftsføres over 1 år eller over ti år (fra 2015 syv år). Flertallet av kommunene har valgt å gjøre dette over ti år, og benytter seg altså av muligheten til å jevne ut premietoppene. Disse kommunene har dermed utsatte kostnader (akkumulert premieavvik). Disse kostnadene skal regnskapsføres i de påfølgende årene. Ordningen bidrar altså til økt stabilitet og mer forutsigbare budsjettrammer for den enkelte kommune.