Skriftlig spørsmål fra Gerd Eli Berge (Sp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:193 (2014-2015)
Innlevert: 10.11.2014
Sendt: 11.11.2014
Besvart: 14.11.2014 av fiskeriminister Elisabeth Vik Aspaker

Gerd Eli Berge (Sp)

Spørsmål

Gerd Eli Berge (Sp): Avisa Kvinnheringen hadde 4. november ein artikkel om eit forlete blåskjelanlegg som har lege brakk i fem år i Åkrafjorden i Hordaland. Ansvarsforholdet for opprydding har avisa ikkje klart å nøsta opp i etter at tidlegare driftsselskap gjekk konkurs i 2009. Det brakke anlegget representerer både tryggleiksrisiko, avgrensing av allemannsretten i sjøen og har miljøkonsekvensar.
Kva vil statsråden gjera for å klårgjera ansvarsforholda for opprydding av slike anlegg når konsesjonshavar går konkurs?

Begrunnelse

Anlegget som er omtalt i artikkelen vart det gjeve konsesjon til før lovendring i 2007 der nye konsesjonshavarar må betala inn eit depositum.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Forlatte, eierløse blåskjellanlegg kan utgjøre en risiko for sjøsikkerhet og miljø, og legger også beslag på arealer i kystsonen. Oppryddingsansvaret påligger i utgangspunktet næringsutøveren selv. Akvakulturloven slår fast at enhver som driver akvakulturvirksomhet plikter å foreta opprydding på lokaliteten ved helt eller delvis opphør av produksjonen.

Blåskjellnæringen har i lengre tid vært preget av dårlig økonomi, noe som har ført til at mange aktører har gått konkurs. I tilfeller der det ansvarlige rettssubjekt er ukjent (for eksempel fordi et selskap er oppløst) eller vedkommende er gått konkurs, og konkursbehandlingen er avsluttet, er det ofte ingen til å gjennomføre oppryddingsplikten. Konkursene har derfor medført at blåskjellanlegg har blitt etterlatt i kystsonen.

I 2007 ble det innført en ordning for sikkerhetsstillelse for opprydding av blåskjellanlegg. En aktør som søker om en ny tillatelse til å drive blåskjelloppdrett må dokumentere at det er betalt inn et depositum, forsikring eller stilt annen likeverdig sikkerhet som kan dekke kostnadene for opprydding. For eldre anlegg er det imidlertid ikke noe depositum, og kostnadene til opprydding av slike eierløse konkursrammede anlegg må dekkes av det offentlige.

Det har i de senere årene blitt gjennomført opprydding og fjerning av slike blåskjellanlegg langs kysten i flere omganger, såkalte oppryddingsoffensiver. Kostnadene for slike oppryddinger har i stor grad blitt dekket innenfor rammene til Fiskeridirektoratets budsjetter, i tillegg til at Kystverket og fylkeskommuner har bidratt.

En større offensiv ble gjennomført fra januar 2008 til mars 2009 i ulike deler av landet. En ny offensiv ble foretatt vinteren 2009/2010 der Fiskeri- og kystdepartementet også bidro med ekstra midler. En opprydding av i alt 13 forlatte blåskjellanlegg i Finnmark er i tillegg gjennomført våren 2011. Denne oppryddingen var et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, Kystverket og Fiskeridirektoratet.

Jeg vil fortsatt bidra til at slike eierløse anlegg kan fjernes. Det er i Prop 1 S for 2015 foreslått at ordningen med opprydding av tapte fiskeredskaper på kap. 917 Fiskeridirektoratet, post 21 spesielle driftsutgifter, utvides til også å omfatte forlatte blåskjellanlegg. Dette vil gi Fiskeridirektoratet mulighet til å prioritere mellom de to formålene.