Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:209 (2014-2015)
Innlevert: 13.11.2014
Sendt: 13.11.2014
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 21.11.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): I Prop 1 S Justisdepartementet beskrives behovet for å styrke forvaltningssamarbeidet mellom fengslene og blant annet Nav. "Et av tiltakene er at Arbeids- og velferdsetaten skal styrke sin tilstedeværelse i fengslene" (s 61.) Den forrige regjeringen startet prosjektet Nav i fengslene og ordningen har i hovedsak fått gode tilbakemeldinger. Jeg kan ikke se at det er knyttet budsjettmidler til dette.
Hva konkret består styrkingen i, og hva koster den i form av økte årsverk og penger?

Begrunnelse

Å tilbakeføre domfelte etter soning til samfunnet er en viktig oppgave for å lykkes i å holde gjentaker-kriminaliteten lav. I dag er det i Norge lav gjentaker-kriminalitet sammenliknet med de fleste andre land i Europa. Å ha et godt samarbeid mellom etatene, slik departementet beskriver, er viktig. Evalueringen av "Samordning av tiltak for tilbakeføring - Fra fengsel til kvalifiseringsprogram" anbefaler at det etableres en ordning med Nav ansatte i alle fengsler. Den peker videre på at ordningen har møtt de dømtes behov for koordinerte og sammenhengende tjenester.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet har i fellesskap vurdert hvordan de to departementer ut fra sitt forvaltningsansvar kan legge til rette for en best mulig oppfølging av innsatte. Målet med oppfølgingen er integrering i samfunnet etter løslatelse gjennom deltakelse i arbeidslivet.
De vurderingene som er gjort bygger bl.a. på erfaringer fra prosjektet ”Samordning av tiltak for tilbakeføring fra fengsel til kvalifiseringsprogrammet”. Dette prosjektet ble gjennomført fra 2009 til 2013. Det er videre utarbeidet retningslinjer for fordeling av roller mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og kriminalomsorgen i tilbakeføringsarbeidet. Det er også inngått en ny samarbeidsavtale mellom kriminalomsorgen og Arbeids- og velferdsetaten. Kriminalomsorgen har videre lagt til rette for gode arbeidsforhold i fengslene for veiledere fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Avklaring av oppgaver og ansvar gjennom retningslinjene og samarbeidsavtalen vil isolert sett bidra til mer effektiv ressursbruk for både Arbeids- og velferdsetaten og kriminalomsorgen, slik at mer ressurser kan brukes til oppfølging av innsatte.
Innsatte har de samme rettigheter til tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen som befolkningen for øvrig. Noen av de innsatte har utenlandsk statsborgerskap og vil av den grunn stå uten lovlig opphold i landet etter endt soning. Disse vil ikke ha rett til tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Samtidig er det stor gjennomstrømning av innsatte i fengslene. Mange soner fengselsstraffer av kort varighet. Noen av disse vil antakelig være mindre aktuelle for særskilt oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er derfor innsatte med fengselsstraffer av en viss varighet som vil være mest aktuelle for arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester, og oppfølgingen vil antakelig først finne sted etter en periode av fengselsoppholdet. På denne bakgrunn er det vanskelig å gi et godt anslag på hvor stor andel av de innsatte som til enhver tid vil ha rett til og ha behov for oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er også usikkert hvor omfattende oppfølging det vil være behov for.
Samlet sett er det ikke nå grunnlag for å tallfeste omfanget av økt tilstedeværelse. Slik jeg ser det, vil behovet for ressursinnsats fra arbeids- og velferdsforvaltningen i fengslene også måtte ses i lys av den effektiviseringen som følger av at en nå etablerer klarere fordeling av roller og ansvar mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og kriminalomsorgen.
For meg er det viktig at innsatte med behov tilbys god og egnet oppfølging i fengslene slik at de etter fengselsoppholdet kan komme tilbake til arbeids- og samfunnsliv. For å få dette til er jeg innstilt på at departementet gjennom styringsdialogen legger til rette for økt tilstedeværelse i fengslene fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Det vil også bli lagt til rette for nødvendig kompetanseheving av veiledere fra arbeids- og velferdsforvaltningen.