Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:387 (2014-2015)
Innlevert: 17.12.2014
Sendt: 17.12.2014
Besvart: 22.12.2014 av fiskeriminister Elisabeth Vik Aspaker

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Felles bygg standard i Norden har vært en høyt prioritert politisk sak i mange år. Alle er enig om at det vil bidra til økt konkurranse, et mer effektivt marked og lavere kostnader for boligkjøper og andre byggherrer. Det har dessverre vist seg å være vanskelig å få til.
Hva har fiskeriminister, som samordningsminister, gjort for å få til felles bygg standard i Norden og hva må til for å få det realisert?

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Hovedvekten av myndighetssamarbeid over landegrensene på byggområdet foregår i dag på europeisk nivå, særlig gjennom EØS-avtalen, men også gjennom deltakelse i arbeidet i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Det nordiske samarbeidet har konsentrert seg om det særnordiske som faller utenfor europeisk samordning.

Norge deltar i internasjonalt standardiseringsarbeid innenfor bygg, anlegg og eiendom gjennom Standard Norge. Dette omfatter arbeid i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Tilsvarende deltar Standard Norge også på nordisk nivå gjennom internordisk standardiseringssamarbeid – INSTA. INSTA utfyller her europeisk og internasjonal standardisering.

Gjennom Direktoratet for byggkvalitet delfinansierer Kommunal- og moderniseringsdepartementet Standard Norges virksomhet innenfor bygg, anlegg og eiendom. I 2014 utgjorde denne delfinansieringen 4,3 millioner kroner. I tillegg deltar Direktoratet for byggkvalitet også i sentrale standardiseringskomiteer og norske speilkomiteer på området.

Byggevarer og den frie flyten av disse er regulert av Byggevareforordningen, og er dermed allerede harmonisert på EU/EØS-nivå. Der en byggevare ikke er omfattet Byggevareforordningen, vil varen likevel nyte godt av prinsippet om gjensidig godkjenning, det vil si at en vare som lovlig omsettes i andre EØS-stater også skal kunne omsettes i Norge uten å måtte oppfylle ytterligere vare- eller kontrollkrav. I dag er det i størrelsesorden 450 harmoniserte produktstandarder, og det arbeides stadig med nye standarder.

Ønsket om å etablere felles krav til byggverk i de nordiske land reises med jevne mellomrom. På bakgrunn av et initiativ fra Sverige i 2011 satt Nordisk Ministerråd i gang et prosjekt for å kartlegge nærmere hvilke grensehindre som finnes og hvordan disse kunne reduseres. Kartleggingen avdekket at det i overskuelig fremtid ikke ville være mulig å gå så langt som å innføre et felles regelverk for Norden. Et alternativ som ble løftet frem i prosjektet er at man på områder hvor nytt regelverk skal utvikles oppmuntrer til nordisk samarbeid og felles prosjekter for på sikt få til et mer harmonisert regelverk. Prosjektet ”Harmonisering av byggregler innom Norden”, er nå avsluttet.

Arbeidet med byggstandard er etter min mening godt ivaretatt og regulert gjennom Byggvareforordningen og gjennom norsk, nordisk, europeisk og internasjonalt standardiseringsarbeid.