Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:556 (2014-2015)
Innlevert: 05.02.2015
Sendt: 05.02.2015
Besvart: 11.02.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Når vil den varslede gjennomgangen av hele bidragsordningen ferdigstilles, og hvor viktig mener statsråden det er at vi har en bidragsordning som ikke diskriminerer eller legger uheldige økonomiske føringer i forhold til samvær eller hvor barnet kan bo?

Begrunnelse

Statsråden har ved flere anledninger tidligere varslet en full gjennomgang av hele bidragsordningen. Senest i forbindelse med at barn kan kreve bidrag av sine foreldre under utdanning. En gjennomgang av regelverket er også varslet i forbindelse med at mange, særlig fedre, føler seg diskriminert slik regelverket i dag praktiseres. Det er også påpekt en rekke svakheter ved regelverket ved at samværsforelderen er forpliktet ovenfor bostedsforelderen til innbetaling av økt bidrag også der samværsavtaler brytes av den andre forelderen.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Arbeidet med å gjennomgå bidragsordningen for å utvikle et enklere og mer rettferdig regelverk er i gang. Denne gjennomgangen vil også omfatte en vurdering av ordningen med bidrag etter fylte 18 år som henger sammen med ungdommers rett til tre års heltids videregående opplæring etter opplæringslova. Eventuelle forslag til endringer i bidragsordningen vil bli sendt på alminnelig offentlig høring når arbeidet er sluttført.

Det er et uttalt mål bak gjeldende bidragsordning at barnets behov for forsørgelse skal deles mellom foreldrene etter økonomisk evne og så rett og rimelig som mulig. Mor og far er både omsorgspersoner og forsørgere, og bidragsregelverket tar utgangspunkt i at de skal være likestilte i disse rollene. Formålet med bidragsreglene er imidlertid å sikre barnet forsørgelse fra foreldrene sine – forsørgelsesplikten er en foreldreplikt. Dette innebærer at der ulike hensyn krysser, vil hensynet til barnets beste være avgjørende.

Jeg er opptatt av å sikre begge foreldrene mulighet til å være sammen med barna sine etter samlivsbrudd. Det vil være i barnets interesse at avgjørelser og avtaler mellom foreldrene om kontakten med barnet oppfylles og etterleves.

Bakgrunnen for reglene om fradraget for samvær i barnebidraget, er at den bidragspliktige skal få dekket utgiftene sine under samværet, utgifter som bidragsmottakeren samtidig sparer. Forsørgelsesutgiftene ”følger” med andre ord barnet under samværet. Dersom bostedsforelderen vanskeliggjør samvær, kan samværsforelderen be domstolen tvangsfullbyrde samværsavgjørelsen ved tvangsbot. Videre kan samværsforelderen kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret og hvem barnet skal bo fast sammen med. Hensynet til hvem av foreldrene som kan sikre barnet best mulig samlet foreldrekontakt vil som regel være et viktig moment i helhetsvurderingen av hva som er barnets beste.

Jeg vil avslutningsvis framheve at det følger av regjeringsplattformen at regjeringen vil likestille foreldrene som omsorgspersoner, med de samme rettigheter, men sikre at hensynet til barnets beste alltid veier tyngst i saker om foreldretvister og samvær. Arbeidet med å utrede dette er i gang, og eventuelle lovendringsforslag vil bli sendt på alminnelig offentlig høring når arbeidet er ferdigstilt.