Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:677 (2014-2015)
Innlevert: 24.02.2015
Sendt: 25.02.2015
Besvart: 02.03.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hvordan vil kunnskapsministeren følge opp arbeidet som gjøres for å forebygge radikalisering i Oslo-skolen, og vil han ta initiativ til at andre fylker og kommuner kan sette i gang med tilsvarende opplegg basert på erfaringene derfra?

Begrunnelse

Høsten 2014 ba regjeringen 23 kommuner gjøre en ekstra innsats for å forebygge radikalisering. Oslo kommune har i den forbindelse, som landets første kommune, utviklet et undervisningsopplegg som ledd i arbeidet med å forebygge radikalisering. Gjennom diskusjon, samtale og hypotetiske eksempler skal elevene lære om hatkriminalitet, voldelig ekstremisme og radikalisering i løpet av en dobbelttime. Opplegget er laget ut fra en tanke om å balansere ulike hensyn opp mot hverandre. Det er blant annet viktig at lærerne bidrar til å nyansere bildet som kan fremkomme i media om at radikal islamisme er en trussel mot det norske demokratiet, og belyser radikalisme i en historisk kontekst. Samtidig som undervisningen skal brukes til å avdekke signaler på at enkeltelever står i fare for å bli radikalisert, må det ikke bidra til stigmatisering av grupper eller individer. Professor ved politihøgskolen, Tore Bjørgo, uttaler til Aftenposten at

«skolen er en helt avgjørende arena for å forebygge både kriminalitet og ekstremisme. Så er det ikke skolens hensikt å straffe noen, men å fange opp uheldige tegn, slik man gjør for eksempel med ungdom på vei inn i kriminelle miljøer. Vi vil aldri få vite hvor mange som blir stoppet med et slikt opplegg. Men det er med på å bygge normative barrierer mot å gå inn i en voldelig utvikling, og det er det som forebygger kriminalitet og ekstremisme best. Lykkes man med dette tidlig, er også konsekvensene for dem det gjelder små.»

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Oslo-skolen undervisningsopplegg er et positivt bidrag i del helhetlige arbeidet for å forebygge økt radikalisering blant ungdom. Det er vesentlig at store kommuner som Oslo deler sin kunnskap med andre og mindre ressurssterke kommuner, når de har høstet tilstrekkelig erfaring med sitt undervisningsopplegg. Jeg vil følge med på det som skjer i Oslo-skolen fremover. Høstes det gode erfaringer herfra, vil elementer i Oslos opplegg kunne tas inn Regjeringens tverr-departementale handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
Kunnskapsdepartementet har allerede lansert en rekke tiltak for å forebygge radikalisering i skolen i handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er i ferd med å bli utarbeidet veiledningsmateriell for ulike aktører med ansvar for forebyggende arbeid, deriblant skolesektoren. Dette skal hjelpe skoleledere og lærere til å identifisere og håndtere tidlige tegn på voldelig ekstremisme. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som koordinerer arbeidet med veilederen. Veilederen er planlagt ferdigstilt i mars måned.
Utdanningsdirektoratet vil i juni måned lansere egne læringsressurser til bruk i ungdomsskolen og videregående skole. Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme – er et opplæringstilbud for skoler til støtte i arbeidet mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Målgruppen er skoleledere, lærere og elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, hvor tyngdepunktet ligger på ungdomsskolen. Dembra inngår i dag som en del av Utdanningsdirektoratets helhetlige arbeid med læringsmiljøet i skolen. Dembras består av: 1) en kurspakke for ungdomsskoler, (2) en kurspakke for videregående skole, (3) et hefte med materiell til bruk mot antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger, (4) en konferanse for lærere og akademikere, (5) et e-læringsverktøy for lærere og instruktører, (6) nettressurser for elever. Til nå har Dembra-kursene vært forbeholdt skoler i Oslo-regionen. For å styrke det langsiktige, forebyggende arbeid i skolen mot antisemittisme og rasisme, antidemokratiske holdninger og radikalisering, vil Kunnskapsdepartementet i 2016 sette i gang en prosess med å få Dembra-kurs for lærere og skoleledere etablert rundt om i landet. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) vil få en veileder- og pådriverrolle overfor de fem statsstøttede freds- og menneskerettighetssentre, som er alle lokalisert utenfor Oslo, og som igjen vil få i oppdrag å drive den regionale opplæringen på feltet.
Forebygging av hatretorikk er en viktig del av arbeidet mot radikalisering. Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) har oversatt læringsboken ”Bookmarks”, utgitt av Europarådet til bruk for kurs for lærere. Eksperter fra EWC vil holde foredrag + øvelser fra boka for hele lærerstaben ved interesserte skoler. Elementer i kursene vil være å styrke ungdommer som aktive aktører på nettet, slik at de gjøres i stand til å kjenne igjen og ta til motmæle mot hatprat. Gjennom kurset vil det også arbeides med å bedre læreres kompetanse om sosiale medier. Videre er et vesentlig element å gjøre klasserommet til en trygg ramme for diskusjon. Mange av de temaene som er knyttet til hatprat og radikalisering/ ekstremisme oppleves som kontroversielle og mange lærere føler seg ikke trygge nok til å ta opp disse tingene fordi de er redde for å «si noe feil» og for å være «politisk ukorrekte». Det er viktig å bygge selvtillit hos lærere, slik at de blir i stand til å adressere disse spørsmålene. EWC vil bruke boka som grunnlag for et heldagskurs som del av Utdanningsforbundets kursserie. Kurset vil også bli tilbudt som et oppfølgingskurs til lærere som har deltatt i Dembra. EWC skal samle, systematisere og gjøre enkelt tilgjengelig diverse ressurser knyttet til hatprat og relaterte tema. Kurs for lærere er allerede igangsatt og inngår i Utdanningsforbundets kursrekke for 2015.
Som en del av arbeidet mot økt radikalisering inngår også utviklingen av en nettressurs for å unngå uønskede opplevelser på nett. Den tar spesielt for seg rapporteringsmuligheter og personverninnstillinger. Målet med tiltaket er å gi barn og ungdom økt kunnskap om hva de skal gjøre dersom de opplever uønskede hendelser på nett. Tiltaket ses i sammenheng med utvikling av e-modul om digitale krenkelser og mobbing, som også lanseres i 2015. Det er etablert et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og IKT-senteret om utvikling av digital løsning, med HL-senteret, Det europeiske Wergelandsenteret og Læringsmiljøsenteret (UiA) som en faglig referansegruppe. Løsningen skal piloteres med brukergrupper våren 2015. Endelig løsning skal være klar innen 31. august, med en mulig lansering i forbindelse med åpningen av Manifest mot mobbing.