Trine Skei Grande (V): Hvordan vil kunnskapsministeren følge opp arbeidet som gjøres for å forebygge radikalisering i Oslo-skolen, og vil han ta initiativ til at andre fylker og kommuner kan sette i gang med tilsvarende opplegg basert på erfaringene derfra?
Begrunnelse
Høsten 2014 ba regjeringen 23 kommuner gjøre en ekstra innsats for å forebygge radikalisering. Oslo kommune har i den forbindelse, som landets første kommune, utviklet et undervisningsopplegg som ledd i arbeidet med å forebygge radikalisering. Gjennom diskusjon, samtale og hypotetiske eksempler skal elevene lære om hatkriminalitet, voldelig ekstremisme og radikalisering i løpet av en dobbelttime. Opplegget er laget ut fra en tanke om å balansere ulike hensyn opp mot hverandre. Det er blant annet viktig at lærerne bidrar til å nyansere bildet som kan fremkomme i media om at radikal islamisme er en trussel mot det norske demokratiet, og belyser radikalisme i en historisk kontekst. Samtidig som undervisningen skal brukes til å avdekke signaler på at enkeltelever står i fare for å bli radikalisert, må det ikke bidra til stigmatisering av grupper eller individer. Professor ved politihøgskolen, Tore Bjørgo, uttaler til Aftenposten at
«skolen er en helt avgjørende arena for å forebygge både kriminalitet og ekstremisme. Så er det ikke skolens hensikt å straffe noen, men å fange opp uheldige tegn, slik man gjør for eksempel med ungdom på vei inn i kriminelle miljøer. Vi vil aldri få vite hvor mange som blir stoppet med et slikt opplegg. Men det er med på å bygge normative barrierer mot å gå inn i en voldelig utvikling, og det er det som forebygger kriminalitet og ekstremisme best. Lykkes man med dette tidlig, er også konsekvensene for dem det gjelder små.»