Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:769 (2014-2015)
Innlevert: 17.03.2015
Sendt: 18.03.2015
Besvart: 27.03.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): Viser til svar på skriftlig spørsmål 706. Statsråden svarer bl.a. "sykehusene skal sørge for at det er gitt behandlingstilbud til pasienter med alvorlig kjeveleddsdysfunksjon" Jeg har fått tilbakemeldinger om at det ikke er tilfelle for enkelte pasienter.
Hvordan tenker statsråden at disse pasienter skal få realisert sin rett til utenlandsbehandling, når de regionale helseforetakene v/enhet for utenlandsbehandling kategorisk avslår søknader om diagnostisering og/eller behandling av alvorlig kjeveleddsdysfunksjon?

Begrunnelse

Enkelte pasienter med alvorlig kjeveleddsdysfunksjon erfarer at strakstiltaket ved Haukeland Universitetssykehus ikke henviser pasienter til større utenlandske fagmiljøer, i saker der de selv kommer til kort. I de samme sakene avslås også søknader om utenlandsbehandling av de regionale helseforetakene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pasient med rett til nødvendig helsehjelp har rett til behandling i utlandet dersom det regionale helseforetaket ikke kan sørge for nødvendig helsehjelp i Norge fordi det ikke finnes et adekvat tilbud her. Det er en forutsetning at helsehjelpen kan utføres forsvarlig i utlandet etter akseptert metode. Pasientens tilstand og den aktuelle behandlingen i utlandet må tilfredsstille kravene til rett til nødvendig helsehjelp i prioriteringsforskriften. Dette innebærer at pasienten må ha et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes. Videre at pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede kostnadene må stå i rimelig forhold til tiltakets effekt. Det er likevel slik at i spesielle tilfeller kan enkeltpersoner med sjelden sykdomstilstand få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet.

Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for behandling i utlandet dersom det ikke finnes et adekvat tilbud i Norge. Søknad fremsettes for det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion. Dersom det regionale helseforetaket avslår søknad om behandling i utlandet kan vedtaket påklages til Klagenemnda for behandling i utlandet. Nemnda har en uavhengig stilling og selvstendig avgjørelsesmyndighet, og departementet kan ikke instruere nemnda om skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker. Nemndas avgjørelse kan bringes inn for domstolene.

Når det gjelder tilbudet ved Haukeland universitetssykehus HF har jeg fått opplyst av Helse Vest RHF at TMD-prosjektet i regi av Helse Bergen HF til nå har utredet 44 pasienter. Utredningsteamet ved Haukeland universitetssykehus består av kjevekirurg, bittfysiolog, kjeveortoped, radiolog og smertelege. Den tverrfaglige utredningen har resultert i forslag til behandlingstiltak for samtlige, og alle behandlingsforslagene er gjennomførbare i Norge. Henvisning til prosjektet skjer for øvrig gjennom pasientens fastlege på vanlig måte.

Flere helseforetak tilbyr faglig forsvarlig kirurgisk behandling av TMD. Prosjektet er nå i ferd med å bygge opp spisskompetanse innen TMD i samarbeid med ledende fagmiljøer i utlandet. Prosjektet er innstilt på å henvise pasienter til behandling i utlandet når det er faglig behov. Det er ikke fremkommet slike behov hos pasientene som er utredet til nå, i følge informasjonen fra Helse Vest RHF.

Som et resultat av erfaringene med pasienter med alvorlig TMD arbeides det nå med å strukturere behandlingsopplegget for denne gruppen i regi av primærhelsetjenesten, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Jeg har også fått opplyst at prosjektet er kjent med at enkelte TMD-pasienter etterspør en type behandling, inkludert kirurgi, som av et samlet norsk og skandinavisk fagmiljø vurderes som ikke faglig forsvarlig.