Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:800 (2014-2015)
Innlevert: 24.03.2015
Sendt: 25.03.2015
Besvart: 10.04.2015 av kunnskapsminister Elisabeth Vik Aspaker

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at alle barn med funksjonshemming/ekstra utfordringer får rett til assistentressurs i skolefritidsordningen uavhengig av hvor de bor?

Begrunnelse

Opplæringslova slår fast at "Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn og for barn med særskilte behov på 1.-7 årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet."
Det er bra at funksjonshemmede barn skal ha gode utviklingsvilkår og areal både ute og inne som skal være egnet for formålet i SFO, men det er ingen faginstans (PPT) som gir sakkyndig vurdering for behov for ekstra assistanse eller ekstra bemanning slik det gjøres i skolen. I dag er det foreldrene selv som må gå i dialog med kommunen og søke om ekstraressurs.
Det er ikke plikt til å gå i SFO, men opplæringsloven pålegger kommunen å ha et tilbud om aktivitet/opphold i tida før og etter skole når foreldrene er på jobb. For funksjonshemma barn/barn med ekstra utfordringar er ofte fritida en ensom tid fordi de ikke har forutsetninger for å delta på fotball, i skigruppa, balletten eller i korpset på lik linje med andre barn. Av den grunn blir SFO-tida ekstra viktig. Vennskap og et sosialt liv er like viktig for en som er lam, har svekket motorikk eller som strever på andre måter. Derfor er det urimelig at SFO-tida også blir en arena der de faller utenfor.
Ressurser til ekstra bemanning er etter dagens lov opp til den enkelte kommune å bevilge. Det kan bety at barn i nabokommuner blir behandlet ulikt alt ettersom kommunens økonomi og praksis ift barn med funksjonshemming/barn med ekstra utfordringer eller fordi foreldrene ikke klarer å skrive søknaden til kommunen på egenhånd. Konsekvensen av ordningen slik den er i dag er at barn ikke får delta i SFO, men må reise hjem når skoledagen er over. Det kan også føre til at foreldre må redusere sine stillinger og at barna faller utenfor fellesskapet. Dette er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt, det er heller ikke vårt samfunn verdig.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Det følger av opplæringsloven at alle kommuner har plikt til å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. trinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. trinn. Skolefritidstilbudet er ikke en del av grunnskoleopplæringen, og organiseringen av tilbudet ligger innenfor den enkelte kommunes handlingsrom. Formålet med skolefritidsordningen er å gi omsorg og tilsyn, legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter, bidra til sosial og uformell læring og bidra til inkludering av barn med annen kulturbakgrunn og barn med særlige behov.
For å bidra til inkludering av barn med funksjonshemming er det i opplæringsloven blant annet fastsatt at skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i funksjonsnivå, og det er presisert at funksjonshemmede barn skal ha gode utviklingsvilkår. For å legge til rette for at elever med funksjonshemming skal kunne benytte seg av kommunens skolefritidstilbud, gir opplæringsloven rett til skyss til og fra skolefritidsordningen for disse elevene.
Jeg har stor forståelse for at skolefritidsordningen er en ekstra viktig sosial arena for funksjonshemmede barn, og jeg er opptatt av at barn med funksjonshemming skal inkluderes og gis gode utviklingsvilkår i skolefritidsordningene. Samtidig vil jeg understreke at det er kommunen som har ansvaret for skolefritidstilbudet og at kommunen bør ha et visst handlingsrom i utformingen av slike tilbud. Kommunene har tilgang til fagkompetanse gjennom den kommunale pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT), og den enkelte kommune er nærmest til å vurdere hvordan skolefritidstilbudet i deres kommune bør organiseres.
Jeg mener at dagens regler på dette området er tilstrekkelige, og jeg har tillit til at kommunene legger til rette for inkludering av barn med funksjonshemming i sine skolefritidstilbud.