Skriftlig spørsmål fra Trond Giske (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:848 (2014-2015)
Innlevert: 09.04.2015
Sendt: 09.04.2015
Besvart: 15.04.2015 av fiskeriminister Elisabeth Vik Aspaker

Trond Giske (A)

Spørsmål

Trond Giske (A): Oppdrettsselskapet SalMar har utviklet en ny havmerd for plassering langt til havs på store havdyp. Dette kan både bidra til ny kunnskap om mulighetene for oppdrettsvirksomhet langt til havs, og til at vi kan utvikle nye næringsmuligheter i Norge både for oppdrettsnæringen selv og for norsk leverandørindustri.
Hva vil fiskeriministeren gjøre for at denne nye teknologien kan bli utprøvd i Norge raskest mulig?

Begrunnelse

Oppdrettsnæringen har vokst til å bli en av Norges aller viktigste næringer, og den har fortsatt et stort vekstpotensiale. Verdens økende befolkning etterspør mer mat, og vi kan være en viktig leverandør. Samtidig er det store muligheter for å utvikle mer industri, både i oppdrettsnæringen selv, blant annet ved videreforedling, og i en norsk industri som leverer utstyr og tjenester til oppdrettsnæringen.

SalMar er et av verdens største oppdrettsselskaper, og har vært i front når det gjelder teknologiutvikling. Et av prosjektene SalMar har er en havmerd som kan plasseres langt til havs. Selskapet har lenge ønsket å prøve ut denne teknologien i Norge, men har foreløpig ikke fått mulighet til det.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker uttaler i Adresseavisen 4. mars 2015:

«Det vil være svært viktig for oss som verdensledende sjømatnasjon å vise at vi kan nyttiggjøre oss denne typen norskutviklet teknologi. Jeg håper inderlig at vi skal kunne finne en løsning med SalMar om ikke altfor lang tid.»

SalMar har utviklet havmerden med bistand fra norskbasert, internasjonalt ledende ekspertise innen engineering og design av maritimt utstyr. Den er testet ut ved MARINTEK sitt internasjonalt anerkjente havlaboratorium i Trondheim. Det beste innenfor forskning og utvikling av norsk offshore næring er her kombinert med den unike norske havbrukskompetansen. Den nye teknologien kan vise seg å være mer robust mot rømming, den kan plasseres lenger til havs, i områder med bedre gjennomstrømming og som er lenger unna elvemunningene. Den kan også muligens gi oss bedre muligheter til å håndtere biologiske utfordringer som sykdom og lakselus. Samtidig kan den gi utviklingsmuligheter for norske utstyrsleverandører. For å få kartlagt disse mulighetene er det viktig å få testet ut teknologien i Norge.

For snart 17 måneder siden søkte SalMar om konsesjon for å realisere havmerden. Dette er nå til behandling i departementet som klageinstans.

Departementet burde derfor ha et godt utgangspunkt for å finne løsninger slik at havmerden kan realiseres – i Norge - så snart som mulig.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Jeg vil først av alt si meg enig med stortingsrepresentant Trond Giske i at utvikling av ny teknologi kan bidra til å utvikle nye næringsmuligheter, både for oppdrettsnæringen som sådan og ikke minst for norsk leverandørindustri. Regjeringen legger stor vekt på å legge til rette for innovasjon og utvikling innenfor havbruksnæringen, noe som også fremkommer av regjeringens Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrettsnæring. Flere aktører er i ferd med å utvikle oppdrettsanlegg beregnet på produksjon lengre ut til havs på mer eksponerte lokaliteter. Andre ser for eksempel på utvikling av ulike lukkede anleggsløsninger. Dette er konsepter som kan bidra til å løse både miljømessige og arealmessige utfordringer som havbruksnæringen står overfor. Regjeringen ønsker derfor å legge til rette for at slike prosjekter kan utprøves. Vi har allerede i dag et system for tildeling av tillatelser til produksjon av laks, ørret og regnbueørret til forskningsformål som gir aktører mulighet til å søke om forskningstillatelse. For ytterligere å legge til rette for teknologiutvikling og videreutvikling av driftsformer, vil regjeringen i større grad enn for dagens forskningstillatelser etter hvert åpne for tildeling til utviklingsformål. Dette er også omtalt i meldingen om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrettsnæring. Vi arbeider nå med spørsmålet om hvordan dette best kan gjøres. Eventuelle forslag til forskriftsendringer som departementet foreslår vil følge de alminnelige prosedyrer for høring før de eventuelt kan fastsettes.

Når det gjelder den konkrete søknaden fra SalMar om tildeling av konsesjoner som stortingsrepresentant Trond Giske viser til, dreier dette seg om de såkalte grønne konsesjoner i gruppe C. Klagebehandlingen for denne gruppen er foreløpig ikke avsluttet, og jeg ønsker ikke å uttale meg om enkeltsaker som ligger til behandling i departementet. Det er ikke mulig nå å være konkret på når klagesakene er ferdigbehandlet, og vi er opptatt av er å gjøre grundige og gode vurderinger. Samtidig tar vi sikte på å avgjøre sakene så raskt som mulig.