Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:925 (2014-2015)
Innlevert: 30.04.2015
Sendt: 30.04.2015
Besvart: 08.05.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Hva mener statsråden om at Universitetet i Oslo ikke lenger legger ved anonymisert dysleksiattest når studenter med lese- og skrivevansker avlegger eksamen?

Begrunnelse

Universiteter og høyskoler har et ansvar for å tilrettelegge undervisning og eksamen for studenter med lese-skrivevansker/dysleksi. Utgangspunktet for tilretteleggingen vil være en individuell vurdering av den enkelte students behov. Det vil derfor være nødvendig med flere ulike virkemidler. I forbindelse med eksamen kan det eksempelvis tilbys utvidet tid, bruk av PC, opplesing av eksamensoppgave, tilrettelagt programvare og anonymisert dysleksiattest.

En anonymisert dysleksiattest er et dokument hvor sensor gjøres oppmerksom på at den aktuelle kandidaten har lese- og skrivevansker, og at det skal tas høyde for dette i vurderingen. En slik attest legges ved eksamensbesvarelser på universitet og høyskoler over hele landet. Denne praksisen er også fulgt ved Universitetet i Oslo(UiO) inntil nylig.

Ifølge en artikkel i Universitas av 18. mars 2015, er imidlertid UiOs praksis med å legge ved en anonymisert dysleksiattest nå endret, og slike attester skal ikke lenger benyttes. Bakgrunnen for praksisendringen er at UiO mener at rettskrivingsprogrammer på pc retter alle skrivefeil.

Dysleksi Norge reagerer på praksisendringen og seniorrådgiver Silje Hasle uttaler til Universitas at selv ikke rettskrivningsprogrammer som Lingdys eller Textpilot, som er spesielt egnet for dyslektikere, vil greie å rette opp i alle feilene. Hun påpeker at stavekontrollen er bedre enn å skrive for hånd, men langt ifra bra nok.

Dette bekreftes av Lingit, som er en norsk produsent og leverandør av programvare for lese- og skrivestøtte. I en uttalelse fra Lingit av 8. april 2015, som spørsmålsstiller er blitt forelagt fremkommer følgende:

«Ingen stavekontrollprogram retter alle skrivefeil. I noen tilfeller kan feilen bestå i at det er gyldige, men likelydende ord som forveksles, f.eks. "vert", "hvert", "verdt" og "vært". Andre eksempler er ord som "bukser" og "bokser", "de" og "det", osv. Slike stavefeil er spesielt vanskelige for dyslektikere, og institusjonen bør etter vårt syn gjøre faglærer og sensor oppmerksom på at dysleksistudenter har problemer med skrivingen sin.»

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg vil først understreke at det er en målsetning at høyere utdanning skal legges til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Dette inngår som en del av institusjonens arbeid med studiekvalitet. Alle universiteter og høyskoler må sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov.

Anonymiserte dysleksiattester er et notat som legges ved eksamensbesvarelsen før den sendes til sensur. Notatet inneholder opplysninger om at eksamenskandidaten har dysleksi, og i noen tilfeller hvordan dette arter seg. Sensor anmodes om å se bort fra ortografiske eller semantiske feil kandidaten har gjort som kan skyldes dysleksi. I spørsmålet viser representanten Nybø til at Universitetet i Oslo har endret sin praksis, og at slike attester ikke lenger kan legges ved eksamensbesvarelsen.

På bakgrunn av spørsmålet fra representanten Nybø har departementet vært i kontakt med Universitetet i Oslo. Universitetet opplyser at den tidligere dysleksiattesten som ble benyttet, var utformet i henhold til en eksamenssituasjon der alle skrev eksamensbesvarelsene for hånd (med penn og papir). Studenter med dysleksi har gjennom flere år fått bruke PC på eksamen, med rette- og spesialprogrammer. Universitetets vurdering så langt er at eksisterende hjelpeprogrammer i tilstrekkelig grad kompenserer for de utfordringer studentene har. Den nye praksisen ble innført høsten 2014 og en har fått få tilbakemeldinger på endringen.

Universitetet i Oslo vil på bakgrunn av henvendelsen likevel nå gjøre en ekstra vurdering av saken med bakgrunn i synspunktene fra Dysleksi Norge og Lingit, som begge er nevnt i spørsmålet fra representanten Nybø.

Jeg har fått opplyst fra Universell, vårt nasjonale senter for tilgjengelighet i høyere utdanning, at studenter med lese- og skrivevansker tilbys ulike former for tilrettelegging ved eksamen. Ved flere institusjoner brukes anonymiserte dysleksiattester. Det er ikke utarbeidet nasjonale retningslinjer for bruk av slike attester. Universell har derfor fått i oppdrag av departementet å kartlegge og utrede bruken av anonymiserte dysleksiattester til eksamen i høyere utdanning. Dette vil skje i inneværende år. Jeg vil på bakgrunn av denne kartleggingen vurdere om det er behov for tiltak fra departementets side knyttet til bruken av attester.

Departementet ser de viktige utfordringene som representanten Nybø peker på og vil i styringsdialogen med universitetene og høyskolene ta opp spørsmål knyttet til tilrettelegging for studenter med funksjonshemminger. Videre er Universell bedt om å utarbeide en veileder til institusjonene om universell utforming og individuell tilrettelegging. Det forutsettes at denne skal inneholde eksempler på god praksis og forventninger til universiteter og høyskoler. Veilederen skal også omfatte mulige tiltak, også i forhold til studenter som har dysleksi. Universell er spesielt bedt om å kartlegge hvordan studenter får sakkyndig vurdering til bruk i studiene, hvilke hjelpemidler som bidrar til en enklere studiehverdag og hvordan dette kan forbedres. Departementet vil følge utviklingen nøye og forvisse seg om at lærestedene oppfyller formål og forpliktelser overfor studentene fra gjeldende lovverk, det vil si diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og universitets- og høyskoleloven.