Iselin Nybø (V): Hva mener statsråden om at Universitetet i Oslo ikke lenger legger ved anonymisert dysleksiattest når studenter med lese- og skrivevansker avlegger eksamen?
Begrunnelse
Universiteter og høyskoler har et ansvar for å tilrettelegge undervisning og eksamen for studenter med lese-skrivevansker/dysleksi. Utgangspunktet for tilretteleggingen vil være en individuell vurdering av den enkelte students behov. Det vil derfor være nødvendig med flere ulike virkemidler. I forbindelse med eksamen kan det eksempelvis tilbys utvidet tid, bruk av PC, opplesing av eksamensoppgave, tilrettelagt programvare og anonymisert dysleksiattest.
En anonymisert dysleksiattest er et dokument hvor sensor gjøres oppmerksom på at den aktuelle kandidaten har lese- og skrivevansker, og at det skal tas høyde for dette i vurderingen. En slik attest legges ved eksamensbesvarelser på universitet og høyskoler over hele landet. Denne praksisen er også fulgt ved Universitetet i Oslo(UiO) inntil nylig.
Ifølge en artikkel i Universitas av 18. mars 2015, er imidlertid UiOs praksis med å legge ved en anonymisert dysleksiattest nå endret, og slike attester skal ikke lenger benyttes. Bakgrunnen for praksisendringen er at UiO mener at rettskrivingsprogrammer på pc retter alle skrivefeil.
Dysleksi Norge reagerer på praksisendringen og seniorrådgiver Silje Hasle uttaler til Universitas at selv ikke rettskrivningsprogrammer som Lingdys eller Textpilot, som er spesielt egnet for dyslektikere, vil greie å rette opp i alle feilene. Hun påpeker at stavekontrollen er bedre enn å skrive for hånd, men langt ifra bra nok.
Dette bekreftes av Lingit, som er en norsk produsent og leverandør av programvare for lese- og skrivestøtte. I en uttalelse fra Lingit av 8. april 2015, som spørsmålsstiller er blitt forelagt fremkommer følgende:
«Ingen stavekontrollprogram retter alle skrivefeil. I noen tilfeller kan feilen bestå i at det er gyldige, men likelydende ord som forveksles, f.eks. "vert", "hvert", "verdt" og "vært". Andre eksempler er ord som "bukser" og "bokser", "de" og "det", osv. Slike stavefeil er spesielt vanskelige for dyslektikere, og institusjonen bør etter vårt syn gjøre faglærer og sensor oppmerksom på at dysleksistudenter har problemer med skrivingen sin.»