Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:981 (2014-2015)
Innlevert: 13.05.2015
Sendt: 15.05.2015
Besvart: 22.05.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Støttegruppa "Grenseløs Kjærlighet" jobber for å sikre interessene til alle dem som venter på avklaring om oppholdstillatelse i Norge. De har gjentatte ganger bedt om møte med norske myndigheter.
Hvorfor er det ingen fra regjeringen, UDI eller regjeringspartiene som møter støttegruppa?

Begrunnelse

Vi har lang tradisjon i Norge for at interessegrupper organiserer seg. Organisasjonsfloraen er rik i Norge, noe som er bra i et levende demokrati som vårt. "Grenseløs kjærlighet", som jobber for raskere saksbehandling i UDI, møtte partiene på Stortinget fredag 20.mars. Da ingen fra regjeringspartiene hadde anledning til å møte interessegruppa, dro de videre til Justis- og beredskapsdepartementet. Der fikk de heller ikke møte noen for å overlevere underskrifter, verken politikere eller embetsverket, men ble i stedet bedt om å fjerne seg.
Saksbehandlingstiden i familiegjenforeningssaker er nå svært lang og økende. Dette er en påkjenning for mange, og dialog med myndighetene er viktig. Men den oppleves som vanskelig for mange av disse, noe som forverrer inntrykket og følelsen av ikke å bli tatt på alvor.
Det er såpass mange som venter på en avklaring i sin sak hos UDI eller politiet at det er forståelig at forvaltningen ikke kan bruke mye tid på direkte kontakt med enkeltpersoner. Nettopp derfor er det bra at noen har tatt initiativet til å opprette interessegruppa "Grenseløs Kjærlighet".
En svært viktig del av vårt demokrati er at terskelen er lav for direkte kontakt mellom innbyggere og folkevalgte, inkludert politisk ledelse i departementene.
Dette bør i høyeste grad også gjelde denne store gruppa som opplever at livene deres er satt på vent.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: En talsperson for «Grenseløs Kjærlighet» henvendte seg til departementet med ønske om å avtale overrekkelse av underskrifter i forbindelse med en markering utenfor Stortinget 20. mars i år. I svaret til talspersonen ble det opplyst at ingen i politisk ledelse hadde anledning til å delta under markeringen. Talspersonen har ved to senere anledninger gjentatt ønsket om å få møte politisk ledelse for å få overlevert underskrifter. Departementet har i begge tilfeller svart at underskriftene kan sendes per post eller leveres i departementets resepsjon. Statsråden og departementet har også mottatt flere brev fra talspersonen om synspunkter på saksbehandlingstidene i familieinnvandringssaker, som er besvart. Jeg og departementet er derfor godt kjent med støttegruppas synspunkter.
Jeg kjenner ikke til enkeltheter i dialogen mellom støttegruppa og UDI, men det vil være opp til UDI å vurdere om, og eventuelt når, man finner anledning til å ha møter med interesseorganisasjoner eller andre aktører, eller om dialogen mest hensiktsmessig ivaretas på annen måte.