Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1071 (2014-2015)
Innlevert: 04.06.2015
Sendt: 04.06.2015
Besvart: 11.06.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Hva har statsråden tenkt å gjøre for å sikre at norske matvarer ikke inneholder antibiotikaresistente bakterier som kan gi humane infeksjonssykdommer som det er vanskelig å behandle?

Begrunnelse

Antibiotikabruk i matvareproduksjon er et stort problem verden over grunnet utvikling av antibiotikaresistente bakterier som igjen kan gi sykdom hos mennesker. USA vedtok 10. oktober 2014 at antibiotika som fortilskudd hos storfe, gris og kyllinger skal fases ut og arbeidet er nå godt i gang. President Obama informerte 2. juni 2015 at han ville ha et møte 6. juni 2015 med 150 gjester i Det Hvite Hus om bruken av antibiotika i matvareproduksjon. I Den europeiske union (EU) har det allerede lenge vært et forbud mot antibiotika i dyrefor, så også i Norge. Imidlertid viser det seg at antibiotikumet Narrasin er godkjent i Norge som fortilskudd for kyllinger, men under klassifiseringen koksidistatika. Vi har også sett rapporter fra Mattilsynet og Folkehelseinstituttet om at norsk kyllingkjøtt som omsettes i butikkene har bakterier som er resistente mot viktige antibiotika.

I de siste dagene har Folkehelseinstituttet dokumentert at slike antibiotikaresistente bakterier som fantes i kylling nå også er funnet hos bakterier ved urinvegsinfeksjoner hos mennesker, med de konsekvenser dette kan få for effektiv behandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I likhet med representanten Lundteigen er jeg opptatt av å hindre utviklingen og spredningen av antimikrobiell resistens. Antimikrobiell resistens utgjør en økende trussel mot menneskers og dyrs helse. Samtidig erkjenner jeg at dette er et område hvor vi fortsatt mangler kunnskap, både om utbredelse og om effekten av tiltak innenfor en rekke ulike sektorer. Det er imidlertid helt sikkert at det kreves et bredt samarbeid mellom myndigheter og ulike fagmiljøer innenfor folkehelse, dyrehelse, plantehelse, matproduksjon, farmakologi, økologi og miljøkunnskap. Det gjelder på nasjonalt nivå så vel som på regionalt, europeisk og globalt nivå. Jeg er også enig i at utviklingen av antimikrobiell resistens innenfor dyrehold og i matproduksjon samt spredning av resistensgener gjennom mat utgjør en viktig del av de samlede utfordringene.

Det daværende Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet samt Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet opprettet våren 2013 en tverrsektoriell ekspertgruppe på antibiotikaresistens. Denne ekspertgruppen avgav rapport 18. august 2014. For å følge opp rapporten og ekspertgruppens anbefalinger, er jeg i nært og godt samarbeid med fiskeriministeren, klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren nå i ferd med å sluttføre en nasjonal strategi mot antimikrobiell resistens.

På folkehelseområdet har jeg bedt Folkehelseinstituttet utarbeide et forslag til en nasjonal handlingsplan med sikte på å optimalisere bruken av antimikrobielle midler til mennesker. Sett i norsk sammenheng utgjør bruken av antimikrobielle midler til mennesker den største andelen av forbruket. En redusert og samtidig faglig forsvarlig og godt begrunnet bruk av antimikrobielle midler til mennesker vil derfor være et viktig tiltak i nasjonal sammenheng.

Utfordringene kan være annerledes når antimikrobiell resistens skal håndteres på europeisk eller globalt nivå. Antimikrobiell resistens kjenner ikke landegrenser. Derfor er jeg er tilfreds med at den internasjonale oppmerksomheten ser ut til å øke. Særlig glad er jeg for at Verdens helseforsamling nettopp vedtok en global handlingsplan mot antimikrobiell resistens. Det er samtidig gledelig å se at andre land, også USA som det henvises til i spørsmålet, setter i verk konkrete tiltak som tar sikte på en redusert og mer forsvarlig bruk av antimikrobielle midler. Samtidig skal vi huske på at det i mange fattige land fortsatt er behov for en bedre tilgang til antimikrobielle midler for å redusere lidelse og dødelighet på grunn av infeksjonssykdommer.

Når det gjelder bruk av antimikrobielle midler til matproduserende dyr til lands og i havbruk, vil det i Norge være landbruks- og matministeren og fiskeriministeren som har faglig ansvar. Disse står også bak den nasjonale strategien, og vil bidra til innsatsen på sine ansvarsområder. Når det gjelder de konkrete forholdene knyttet til bruken av narasin i norsk fjørfeproduksjon, viser jeg til det svaret landbruks- og matministeren ga i dokument nr. 15:851 (2014-2015).