Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1085 (2014-2015)
Innlevert: 05.06.2015
Sendt: 08.06.2015
Besvart: 16.06.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvorfor hevder statsråden at Legeforeningens uttalelse på landsstyremøtet om kvalitetskrav til akuttberedskap betyr en dramatisk sentralisering av sykehusstrukturen i Norge, kan statsråden bekrefte om dette er statsrådens og Legeforeningens felles tolkning av landsstyremøtets resolusjon, og kan statsråden komme med en liste over sentralisering av akuttfunksjoner/nedlegging av sykehus som Legeforeningen eventuelt har tatt konkret til orde for overfor departementet?

Begrunnelse

Legeforeningen har i mange år ment at det er nødvendig med både spesialister i kirurgi, medisin og anestesi for å sikre kvaliteten i sykehustilbudet, i akuttmottak og for å sikre desentralisert beredskap. Legeforeningen har på landsstyremøtet i mai igjen bekreftet dette og slått fast at: "Befolkningen må sikres gode akutt- tilbud uavhengig av bosted. Velfungerende lokalsykehus er nødvendige i den akuttmedisinske behandlingskjede. Reisetid, geografi og værforhold er tungtveiende faktorer som krever lokalsykehus med full akuttberedskap.". Det er for undertegnede uforståelig at en slik uttale av statsråd blir oppfattet som en massiv sentralisering av sykehusstruktur.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Vi skal fortsatt ha en desentralisert sykehusstruktur i Norge som sikrer befolkningen kvalitetsmessig gode tjenester i nærheten av der de bor. I dagens sykehusstruktur er de fleste akuttmottakene bygd opp rundt tilbud om indremedisin, kirurgi og anestesi 24 timer i døgnet.

Denne organiseringen utfordres av at kirurgien spesialiseres og sentraliseres. Dette er ikke en trend vi kan velge bort – den skjer i alle land og skyldes både den medisinske og teknologiske utviklingen, og det enkle faktum at øvelse gjør mester.

Legeforeningen sier i sitt skriftlige innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan i april 2014:

- Dagens sykehusstruktur er ikke hensiktsmessig for å løse de pålagte oppgavene.

- For mange sykehus har akuttfunksjoner.

- Ressursene blir spredt for bredt og tynt i små sykehus og da lider ofte kvaliteten.

Legeforeningen sier i samme rapport og i sin resolusjon fra Landsstyremøtet:

- Akuttfunksjon forutsetter døgnkontinuerlig beredskap innen indremedisin, kirurgi og anestesi, med tilgang til radiologi- og laboratorietjenester.

Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at det er for mange sykehus i Norge med akuttfunksjoner. Etter min vurdering vil konsekvensen av Legeforeningens innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan og resolusjonen fra landsstyremøtet være en betydelig sentralisering av sykehus med akuttfunksjoner.

To faglige ekspertgrupper har gitt råd gjennom arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Den ene er satt sammen av ledere og representanter for de berørte spesialiteter i Legeforeningen. De sier at det ikke er et alternativ å beholde dagens modell uten endringer, og at for mange sykehus i dag har akuttkirurgi. Dette bekreftes av den andre ekspertgruppen som består av fagfolk, sykehusledere og eksterne eksperter. De åpner for og anbefaler at man beholder akutt indremedisin, anestesi og eventuelt planlagt kirurgi i de minste sykehusene.

Det er altså ikke slik at alle faglige råd peker i samme retning.

Jeg ønsker å videreutvikle en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Det betyr bl.a. å opprettholde de akuttfunksjonene som folk trenger oftest og nærmest der de bor, under forutsetning av at kvalitet og pasientsikkerhet kan ivaretas.

Jeg vil derfor at vi skal forstå og benytte erfaringene fra mindre sykehus som allerede har gjort slike endringer. Det har de gjort i Sogn og Fjordane, der Lærdal og Nordfjord er eksempler på små akuttsykehus basert på akutt indremedisin, anestesi og planlagt kirurgi. I Legeforeningens logikk forsvinner akutt-tilbudet på disse sykehusene, og med dem også et godt akuttilbud for pasienter med hjerneslag, akutt pustebesvær og en rekke andre indremedisinske tilstander. Etter min vurdering ville det medføre et vesentlig dårligere helsetilbud.

Jeg vil konkludere med valg av modell i Nasjonal helse- og sykehusplan. Men det er uaktuelt å legge frem en plan som innebærer at halvparten av sykehusene blir uten akutt-tilbud.