Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1131 (2014-2015)
Innlevert: 12.06.2015
Sendt: 15.06.2015
Besvart: 23.06.2015 av næringsminister Monica Mæland

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Skien kommune har vedtatt fjorten kriterier for kommunens anbudsrunder, som et ekstra tiltak mot sosial dumping.
Deler statsråden SVs syn i at Skiensmodellen mot sosial dumping bør legges til grunn for anbud i kommuner og fylkeskommuner, og vil statsråden gjøre innholdet i Skiensmodellen gjeldende også for staten som byggherre?

Begrunnelse

Situasjonen i bygg- og anleggsbransjen er svært alvorlig. Bransjen ødelegges av useriøsitet og kriminelle aktører. Dessverre ser vi at useriøsitet er høyst tilstede der det offentlige er byggherre. Og vi vet at offentlige innkjøp utgjør omtrent 85 % av markedet. Hvem det offentlige kjøper tjenester av, skaper derfor presedens i markedet.
I dag er det offentlige med på å belønne skatt- og arbeidskriminalitet, så lenge det kun er pris som vektlegges i anbudsrundene. Derfor krever tilstanden at det offentlige har enda tydeligere retningslinjer for hvem vi kjøper tjenester av. Det er skattebetalernes penger som brukes på offentlige byggprosjekter, da må vi sørge for at offentlige byggprosjekter gjennomføres på en god måte. Offentlige kjøp av varer og tjenester bør være en investering i lokalbefolkning, lærlingplasser, næringsliv og infrastruktur. Noe annet er kortsiktig pengebruk.
SV vil at det offentlige stiller krav til kontraktører ved å ta inn skjerpende bestemmelser for bygg- og anleggskontrakter. Skien kommune har vedtatt fjorten kriterier for kommunens anbudsrunder, som et ekstra tiltak mot sosial dumping. Dette har blitt kjent som «Skiensmodellen», og Skiensmodellen er nå fremmet i flere kommuner og fylkeskommuner over hele landet. Her setter det offentlige som byggherre tak på antall underentreprenører, krav til at arbeid skal utføres av folk med fagbrev og av faste ansatte, og at utbygg over en viss størrelse skal være aktive lærlingplasser. I tillegg kreves det at lønninger utbetales til norske bankkontoer slik at det blir vanskeligere å drive skattekriminalitet over lønnsslippen.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Kriminalitet i arbeidslivet er en økende utfordring. De som driver systematisk i strid med lover og regler, ødelegger for hele arbeidslivet. Konsekvensene er alvorlige for de enkelte arbeidstakere som berøres, for virksomhetene og bransjene og for samfunnet som helhet. Jeg vil derfor berømme Skien kommune for sin innsats for å bekjempe arbeidslivskriminalitet gjennom å stille tydelige krav til sine samarbeidspartnere.
Regjeringen ser de samme utfordringene, og styrker innsatsen for ryddige og seriøse arbeidsforhold og vil bekjempe kriminalitet i arbeidslivet. Regjeringen har nylig lagt fram en strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Regjeringen vil bekjempe arbeidslivskriminalitet og fremme seriøse og gode arbeidsforhold gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets parter om forebygging, kunnskapsdeling og håndheving. Flere av tiltakene i strategien gjelder offentlige anskaffelser:

- Innføre en hjemmel i regelverket om offentlige anskaffelser for å kunne begrense antallet kontraktsledd i bransjer der det er særskilte utfordringer.
- Innføre et krav i regelverket om offentlige anskaffelser om at virksomhetene har lærlinger på de områder hvor det er særlig behov.
- Etablere en ordning som gjør det lettere å kontrollere om leverandører er seriøse.
- Veileder om beste praksis for etterlevelse av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser.

Innenfor disse rammene, og innenfor rammene av det kommunale selvstyre, er det opp til de enkelte kommuner og fylkeskommuner å utforme sine egne anskaffelsesstrategier med de tiltak som de anser mest hensiktsmessige for å bekjempe kriminalitet og useriøsitet hos sine leverandører.
Jeg er også kjent med at store, statlige byggherrer arbeider aktivt for å unngå useriøse aktører. Blant annet stiller Statsbygg allerede krav om at entreprenører de inngår avtale med skal ha maksimalt to ledd underentreprenører. Statsbygg har også rutiner for oppfølgning og kontroll på byggeplassen med adgangskontroll og der det etterspørres dokumentasjon på arbeids-avtaler, timelister, lønnsslipper, mv. Kontrollen skjerpes blant annet dersom virksomheten er uorganisert eller benytter utenlandsk arbeidskraft. Andre statlige byggherrer kan ha andre kontrollrutiner, og jeg forutsetter at de løpende vurderer om rutinene er gode nok. Flere ulike modeller og tiltak kan være hensiktsmessige for å forhindre useriøsitet i bransjen, det er ikke nødvendigvis slik at den såkalte Skiensmodellen er den eneste effektive modellen.
Regjeringen vil følge utviklingen nøye og løpende vurdere behovet for ytterligere tiltak sentralt.