Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1154 (2014-2015)
Innlevert: 17.06.2015
Sendt: 17.06.2015
Besvart: 30.06.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): Foreldre med alvorlige syke barn har mange ekstra utfordringer i hverdagen. En problemstilling er bl.a. at alle økonomiske rettigheter forsvinner når barnet fyller 18 år, selv om ikke oppgavene endres. De fleste foreldre blir stående som verge for sine barn, men som verge har man ingen økonomiske rettigheter fra f.eks. NAV. Disse foreldrene følger sine barn bl.a. på hyppige sykehusinnleggelser og sitter igjen uten inntektssikring.
Hva mener statsråden bør gjøres med dette?

Begrunnelse

Det bør legges til rette for at foreldre som fortsetter som verge for alvorlig syke barn inntektssikres. Ikke minst for at disse foreldrene kan ha en tilknytning til arbeidslivet.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Jeg tolker spørsmålet om økonomiske rettigheter til foreldre til alvorlig syke barn over 18 år til å gjelde omsorgspenger og pleiepenger etter folketrygdloven kapittel 9.
Pleiepengeordningen er for tiden under revisjon og forslag til nye regler vil bli sendt på offentlig høring i løpet av høsten 2015. På nåværende tidspunkt vil jeg derfor ikke uttale meg om hva jeg mener bør gjøres med denne ordningen, men henviser til den kommende høringen.
Omsorgspenger (sykt-barn-dager) ytes til yrkesaktive med omsorg for barn under 12 år som må være borte fra arbeidet på grunn av nødvendig pleie og tilsyn av syke barn. Tilsvarende gjelder dersom barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. Det ytes 10 stønadsdager per år for inntil 2 barn og 15 stønadsdager per år for tre eller flere barn. Dersom man er alene om omsorgen, dobles antall dager. Ved omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn gis det tillegg av 10 stønadsdager, og retten til omsorgspenger gjelder fram til barnet er 18 år.
Folketrygdloven definerer barn som personer under 18 år (folketrygdloven § 1-9). Trygderettigheter til personer med omsorg for barn gjelder derfor fram til barnet er 18 år med mindre annen aldersgrense er angitt. Ved fylte 18 år opptjenes egne rettigheter. Blant annet kan uføretrygd ytes til personer ved fylte 18 år som har mistet inntektsevnen sin med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte (folketrygdloven kapittel 12). Hjelpestønad ytes til personer med behov for særskilt tilsyn og pleie, og hvor det foreligger et privat pleieforhold (folketrygdloven § 6-4). Dette gjelder selv om personen bor hjemme hos foreldre etter fylte 18 år. Det er et vilkår for rett til stønaden at hjelpebehovet har et omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad.
Jeg mener det ikke er grunn til å endre aldersgrensene for rett til omsorgspenger. Personer over 18 år utløser som nevnt selvstendige rettigheter i folketrygden. I tillegg vil jeg påpeke at det er et kommunalt hovedansvar å tilby innbyggerne nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dersom foreldre velger selv å utføre omsorgsoppgaver som kommunene ellers plikter å utføre, kan kommunen tildele omsorgslønn.
Jeg viser for øvrig til at arbeidsmiljøloven gir rett til inntil 10 dagers permisjon uten lønn ved nødvendig omsorg for funksjonshemmet eller kronisk sykt barn over 18 år (arbeidsmiljøloven § 12-10). Denne retten ble innført 2010, og formålet var å sikre en praktisk mulighet til å yte omsorg, men ikke å holde arbeidstaker økonomisk skadesløs i et hvert tilfelle. For slike kortvarige tilfeller som det her er snakk om vil det handle om et begrenset inntektstap for arbeidstaker. Jeg registrerer at det var den rødgrønne regjeringen som endret arbeidsmiljøloven for å ivareta dette (Prop. 64 L (2009–2010)). I samme proposisjon ble det foreslått å gi rett til pleiepenger fra folketrygden i inntil 60 dager ved pleie i livets sluttfase og samtidig rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven i 60 dager for pleie av den enkelte pårørende. Dagens regjering deler forrige regjerings syn i disse spørsmålene. Jeg vil i tillegg vise til at arbeidsgiver og arbeidstaker også kan avtale velferdspermisjon med lønn.