Skriftlig spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1177 (2014-2015)
Innlevert: 19.06.2015
Sendt: 19.06.2015
Besvart: 30.06.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): Kan justisministeren redegjøre for hva som kreves for at det omtalte unntaket fra hovedregelen om dokumentert identitet kan anvendes?

Begrunnelse

I den nye utlendingsloven, som trådte i kraft i 2010, er det lovfestet at ofre for menneskehandel ansees som medlemmer av en spesiell sosial gruppe, og dermed kan ha rett på anerkjennelse som flyktning. Det er videre lovfestet at det ved vurdering av oppholdstillatelse av humanitære grunner, skal sees hen til om utlendingen har vært offer for menneskehandel. I behandlingen av Ot. Prp. nr. 75 2006- 2007, skriver en enstemmig komité i innstillingen at:

"...selv om det ikke foreligger en fare for forfølgelse som kan gi rett til flyktningstatus, kan det være aktuelt å innvilge oppholdstillatelse ut fra en vurdering av sterk menneskelige hensyn"

NN fra Nigeria ble i 2011 innvilget midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingslovens § 38. Det ble lagt til grunn at hun var offer for menneskehandel og tvunget til prostitusjon i Norge, og hun fikk midlertidig opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn. Samtidig ble hun bedt om å skaffe reisedokumenter. Hun har ikke fødselsattest, men har søkt om pass hos den nigerianske konsulen i Norge og også søkt om pass ved den nigerianske ambassade i Stockholm. Den nigerianske ambassaden opplyser at tekniske problemer er årsaken til at søknadene ikke er behandlet. Kvinnen har ikke foreldre eller nettverk i Nigeria som kan bistå med å fremskaffe pass. Kvinnen har nå fått avslag på sin asylsøknad og UNE skriver at klageren ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at hun ikke vil kunne skaffe de nødvendige underlagsdokumenter til søknaden om pass.

I svar på skriftlig spørsmål nr. 874 (2014-2015) skriver justis og beredskapsministeren at:

"Samtidig åpner regelverket for at utlendingsmyndighetene, etter en konkret vurdering, kan gjøre unntak fra hovedregelen om dokumentert identitet.
Det er UDI og UNE som gjør disse vurderingene i hver enkelt sak. Dersom søkeren har gjort sitt beste for å klarlegge identiteten, men likevel ikke har lykkes i å fremskaffe dokumenter, kan det gis en ordinær oppholdstillatelse."

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: I begrunnelsen for spørsmålet fra representanten Lauvås er det vist til situasjonen for ofre for menneskehandel. Jeg vil understreke at dersom det blir lagt til grunn at det er en forfølgelsesfare i hjemlandet som gir rett til beskyttelse, blir ikke oppholdstillatelse avslått fordi søkeren ikke kan fremlegge dokumentasjon for identiteten.
Den problemstillingen som tas opp, gjelder derfor de tilfeller hvor det ikke foreligger en rett til internasjonal beskyttelse, men hvor det vurderes oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38.
I hvilke tilfeller det kan vurderes unntak fra kravet til dokumentert identitet, er fastsatt i utlendingsforskriften § 8-12, som ble vedtatt under den forrige regjeringen.
For det første kan det gjøres unntak i tilfeller hvor det er mest sannsynlig (mer enn 50 prosent sannsynlig) at utlendingen har oppgitt riktig identitet, og hvor «utlendingens hjemland mangler en fungerende sentraladministrasjon, eller det av andre grunner er umulig å fremskaffe originalt gyldig pass eller annen tilsvarende legitimasjon med tilstrekkelig notoritet».
For det andre kan det gjøres unntak i tilfeller hvor det er mest sannsynlig at utlendingen har oppgitt riktig identitet, og hvor «hensynet til søkerens sikkerhet tilsier at vedkommende ikke kan kreves å kontakte hjemlandets myndigheter».
For det tredje fastsetter forskriften at det også i andre tilfeller enn nevnt over kan gis en tillatelse etter lovens § 38 (sterke menneskelige hensyn), men at det i så fall også kan fastsettes begrensninger i tillatelsen. Som eksempel på saker nevner UDI i sitt rundskriv (RS 2012-009) saker hvor de sterke menneskelige hensynene «knytter seg til barn eller dreier seg om svært alvorlige helsemessige forhold.» I 2014 ble det gitt 124 førstegangstillatelser i UDI som var begrenset på grunn av at identiteten ikke var tilstrekkelig dokumentert. Helt unntaksvis vurderer UDI også om det er grunn til å anvende den generelle unntaksbestemmelsen til å gi tillatelser uten begrensninger. UDI fastsetter i rundskrivet at det kan legges vekt på om:

•«Det dreier seg om særlige tilfeller med spesielt sterke menneskelige hensyn, for eksempel knyttet til barn eller helse.
•Søkeren har gjort sitt beste for å klarlegge sin identitet, men har likevel ikke lykkes i å fremskaffe dokumenter eller på annen måte klarlagt sin identitet.
•UDI ikke kan forvente at begrensningene stimulerer søkeren til å fremlegge dokumentasjon på identitet eller på anne måte klarlegge sin identitet, for eksempel fordi det er kjent for UDI at gruppen som søkeren tilhører vanskelig kan fremskaffe dokumenter fra sitt hjemland.»

Når det gjelder de konkrete vurderinger i den enkelte sak, foretas disse alltid av UDI og UNE, og departementet kan ikke overprøve vurderingene.