Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1260 (2014-2015)
Innlevert: 03.08.2015
Sendt: 03.08.2015
Besvart: 13.08.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva kan statsråden gjøre for å sikre at det ikke oppstår flaskehalser i levering av legemidler til norske pasienter?

Begrunnelse

Pasienter dør og andre pasienter lider, fordi det er flaskehalser i systemet omkring levering av viktige medisiner. Spesielt er utfordringen stor når pasienter må over til annen type medisiner for sin sykdom. Dette gjør at pasienter ikke får levert sine medisiner til rett tid, og det blir en fare for pasientens liv og helse.

Allerede i 2008 fikk Legemiddelverket 34 meldinger om at det manglet medisiner, eller at innarbeidede medisiner var avregistrert, og dermed ikke lenger tilgjengelige. I 2014 kom det inn 112 slike meldinger, og i første kvartal i år er vi oppe i 52 allerede. Dette er et økende problem og en utfordring for norske pasienter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten Bollestad peker på, er mangel på legemidler et økende problem, og andre vestlige land opplever tilsvarende utfordringer. I mitt svar av 27. mars 2015 på spørsmål nr. 778 til skriftlig besvarelse redegjorde jeg for myndighetenes arbeid for stabil og sikker legemiddelforsyning i normalsituasjoner, samt beredskap for tilfeller av langvarig forsyningssvikt og ved ulykker, katastrofer og krisetilstander.

I Norge har grossistene leveringsplikt til apotek innen 24 timer fra bestilling. Statens legemiddelverk har styrket tilsynet med god distribusjonspraksis, blant annet for å sikre at grossistene oppfyller leveranseplikten (så lenge medisinen er tilgjengelig på markedet). Blant annet følger Legemiddelverket med på om det drives parallelleksport som går ut over norske pasienter. Mangelsituasjoner skyldes i liten grad flaskehalser i levering av legemidler i Norge, men at internasjonal farmasøytisk industri ikke kan eller vil levere de etterspurte legemidler i markedet. Dette kan skyldes ulike forhold – produksjonsproblemer, at legemidlet blir trukket fra markedet, eller at etterspørselen øker mer enn produksjonskapasiteten. Industrien har ingen plikt til å gjøre sine legemidler tilgjengelige for befolkningen. Det er derfor nødvendig at vi har gode systemer for å overvåke og følge med på forsyningen av legemidler i Norge, og at forsyningssvikt håndteres på best mulig måte. Mangeltilfellene kan håndteres ved at det tas i bruk pakninger beregnet for andre land, eller ved bruk av alternative legemidler med tilsvarende effekt. Det er et tett samarbeid mellom Statens legemiddelverk og Oslo Universitetssykehus (OUS) for å finne gode løsninger i mangelsituasjoner. OUS har en koordinerende rolle i Helse Sør Øst, og helseregionene samarbeider i håndteringen av slike situasjoner.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har en prosjektgruppe ledet av Helse Sør-Øst RHF utarbeidet en rapport om nasjonal legemiddelberedskap for spesialisthelsetjenesten. Rapporten inneholder anbefalinger for å gi en samlet best mulig legemiddelberedskap og forsyningssikkerhet. Rapporten ble behandlet i møte mellom de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene 18. mai 2015, og møtet sluttet seg til anbefalingene i rapporten og implementering av disse. For å sikre beredskapslagre for legemidler i primærhelsetjenesten, har Statens legemiddelverk 26. juni 2015 oversendt til departementet et forslag til forskriftsendring som pålegger grossist plikt til å holde beredskapslagre med sikte på implementering fra 1. januar 2016.